Tag: NRK

8Feb

Vil folk delta på nett?

Iacob Christian Prebensen spør borte på NRKbeta: Vil folk egentlig delta på nett – i det vi nettoptimister kaller for produksjon av brukerskapt innhold. Prebensen tolker resultatene fra NRK Analyse/Synnovate sin undersøkelse i motsatt retning: publikums ønske om å delta aktivt i produksjon av medieinnhold er en myte skapt av mediefolk og mediehus.

Som det går frem er det mange som bruker Facebook, og laster opp bilder og videoer, mens deltakelse i tradisjonelle medier er mer begrenset.

Fordi utgangspunktet er grunnleggende forskjellig fra Facebook til Dagbladet, er sammenlikningen også irrelevant. Mens Facebook først og fremst er en plattform som gir brukeren kontroll for å bygge og vedlikehold sin egen sosiale arena, er er Dagbladets hensikt med sine blogger, forum og debattfelt fremdeles det samme som før: de utgjør en plattform for salg av reklame og generelle nyheter overfor publikum.

Men enn så lenge deltakelsen er begrenset og dertil ikke-representativ, og valgdeltakelsen er stadig like lav, hva er det egentlig som legitimeres?

Prebensen innvender med at den faktiske brukerdeltakelsen på nett er skjev og ikke representativ for befolkningen. Men dersom uinnfridde forventninger om bred deltakelse skulle legges til grunn for vurderingen av om noe er viktig eller ønskelig, ville vi måtte diskutere både demokratiet som sådann og frivillig organisasjonsliv. Kort sagt: mesteparten av det faktiske arbeidet utføres av et mindretall av oss.

I mitt yrke som offentlig kommunikasjonsrådgiver møter jeg ofte på argumenter mot å satse på sosiale medier, nettopp fordi de aktive på nett mangler legitimitet og representerer en skjev og liten del av befolkningen.

Problemet er at det samme gjelder de tradisjonelle mediene og våre tradisjonelle demokratiske institusjoner. Det er fortsatt bare en liten (og ressurssterk) del av befolkningen som skriver leserbrev eller kronikker til papiravisene, som avgir høringsuttalelser per brev eller som møter opp fysisk på rådhuset for å lese gjennom reguleringsplanene. Men ingen mener for alvor av vi skal avslutte disse forsøkene på “demokratisering” av den grunn.

Spørsmålet er ikke om folk ønsker å delta eller ikke – men hva vi kan gjøre for å øke publikums deltakelse i mediene og i den offentlige samtalen. Fordi demokratisering er av det gode – i det minste i et demokratisk samfunn. Jeg er av den oppfatning at de “gamle” mediehusene bygger på en modell som langt på vei gjør dem uegnet til å bidra til demokratisk utvikling via sosiale plattformer.

Tradisjonelle medier bygger på en 150-200 år gammel logikk hvor medieinnhold må produseres av ressurssterke organisasjoner (mediehus) med redaksjonell kontroll, fordi:

  • produksjonsteknologien er kostbar og krever store investeringer
  • det kreves spesialisert kompetanse (journalistikk mv.)
  • det er knapphet på plass i avisene/sendeflatene

Men når teknologien er nærmest gratis, ingen spesialkompetanse er krevet og plassen for publisering og lagring er ubegrenset, er også behovet for mediehusene borte – hva gjelder publikums deltakelse.

Å sammenlikne Facebook og Aftenposten, eller Wikipedia og Dagbladet er som å sammenlikne epler og pærer.

29Jul

Dyrenyheter og døde menns ereksjoner

Som vanlig tegner årets multesesong til å bli en katastrofe, ifølge lokale kjennere. Det er ikke godt å vite om det virkelig er et dårlig multeår, eller om det er de lokale kjennere som forsøker å begrense konkurransen om viddas gull. Nettopp det siste er årsaken til at multebærene i Nord-Norge tilsynelatende har vært i konstant og akutt nød siden veiforbindelse ble etablert mellom tettstedene i landsdelen.

Bjørn! Bjørn!
Strategien er viden kjent som det viktigste tiltaket mot bærplukker-konkurrenter. År om annet kan det være behov for sterkere lut: bjørn. Hvis ikke spådommer om dårlig multehøst rokker ved bærtrangen, så vil som regel et par bjørneobservasjoner i det aktuelle området bidra til at antallet bærplukkere reduseres dramatisk.

Men i år er det særlig begredelig forhold i den nordnorske faunaen, ettersom verken fugl eller fisk ser ut til å ha tatt ansvar for å møte opp i tilstrekkelig antall. Reinsdyrene derimot, som alltid finnes i rikelig antall, går bokstavelig talt nye veier og har begynt å beite i landsdelens tunneler. Kanskje som erstatning for gamle beiteområder som ofres i gulljakten på vidda – eller bare fordi ulven, jerven og gaupa fremdeles holder seg unna tunnelene?

Det er ikke helt uten grunn jeg ofte omtaler NRK Sámi radio for “dyrenes nyheter” (tidl. innslag i radioprogrammet Revolvermagasinet). Noe må man jo ha å melde, selv om sommernyhetene kan fortone seg som øvelser i kjedsomhet og manglende interesse.

Mens vi venter på Godot
Ikke så ulike de evig ventende Estragon og Vladimir i irske Samuel Becketts stykke “Mens vi venter på Godot” (Waiting for Godot):

Estraon: What about hanging ourselves?
Vladimir: Hmm. It’d give us an erection.
Estragon: (highly excited). An erection!
Vladimir: With all that follows. Where it falls mandrakes grow. That’s why they shriek when you pull them up. Did you not know that?
Estragon: Let’s hang ourselves immediately!

Dyrenyheter altså, og døde menns ereksjoner(!) på denne bloggen i dag. Hvordan i alle dager skrev jeg meg hit? Må være kjedsomhet. I så fall virker ferien godt. Kanskje spesielt de 9 dagene vi hadde i Irland i sommer.

9Mar

NRK – mest spennende?

Det er alltid moro å være på vinnerlaget. Men å være på det laget som vil vinne er kanskje det aller morsomste. Ifølge NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas er framtidens vinnerlag NRK. Og hvis det er sant, er det kanskje flere enn meg som plutselig fikk lyst til å være med?

NRK skal bygge opp en egen nettsentrert organisasjon, lik VG Nett og Db.no. Multimediale mediehus fungerer utmerket på sikt, selvsagt. Problemet er imidlertid at mediehusene til nå har vært fulle av analoge medarbeidere med prosjekt å levere digitalt. For NRK har det fungert bare sånn passelig.

Kanskje er det på tide å gjøre NRKs nettsatsing til selve lokomotivet i allmennkringkasteren. I så fall, er kanskje NRK med sitt omfang og sin dekning det aller mest spennende stedet å være i tiden som kommer.

Oppdatert
Betydningen av å skille mellom gamle og nye medier i gamle mediehus blir tydlig i denne posten fra Espen Andersen.

1Mar

Porten til Sameland

Siste episode av “E6 – en reise i nordmenns hverdag” viste hvordan samer presenteres for veifarende på Isnestoften i Alta kommune. Den lokale samen stod i sin utslitte og skitne kofte og svarte muntert og hemmelighetsfullt på spørsmål om antall rein og antall solgte skinn – til likningsmyndigheters og andre myndigheters store irritasjon, må vi anta.

“Same” avbildet på finsk prospektkortI fjor høst demonstrerte hundrevis av samiske folkevalgte og ungdomsaktivister mot det mange mener er finsk turistindustris kyniske utbytting av samer og samisk kultur. Bruk av falske kofter og framstilling av samer som primitive, fulle og skitne har vært noen få av ingrediensene, mens harmløs bruk av samiske symboler på gardiner og sengetøy har vært andre.

Isnestoften ble i det aktuelle programmet framstilt som “porten til Sameland” langs Europavei 6; en port bestående av en kjempeekte og autentisk same i en utslitt og skitten kofte, i det som fortoner seg som en klynge av slumhytter av plastduk på Isnestofen i Alta – som forteller halvkveda viser om egne skatte- og avgiftsunndragelser. Det er kulturformidling det.

Vi trenger åpenbart ikke mye hjelp fra Finland for å underbygge de mest seiglivede fordommene om samene. Vi klarer det innimellom godt selv.


Reportasjen fra Isnestoften er 19,55 minutter ut i sendingen. Se forøvrig diskusjon på NRKbeta om manglende mulighet for lenking til spesifikt innhold i webvideoer.

2Dec

NRK Sámi radios reportere kastet ut

NRK Sámi radios reportere ble kastet ut av hotellet som TheBlackSheeps bodde på i Århus under finalen i MGP jr Nordic. Årsaken var at journalistene ble for nærgående i forhold til de unge musikerne. Det forteller prosjektleder for MGP jr. i NRK, Eva Rutgerson Bie, til Aftenposten.

Ifølge Rutgerson Bie lot ikke journalistene ungene gå i fred inne på hotellet, men benyttet enhver anledning til å dyttet mikrofoner og kameraer opp i ansiktet på ungene. Hun tror oppførselen skyldes at distriktkontorer har vært vant til å ha lett tilgang til sine lokale helter:

Når det så tar litt av, og blir litt Beatles-tilstander over det, kan det være vanskelig å ha forståelse for at det ikke er like enkelt å ha like nær tilgang som tidligere. Vi reagerte på at ivrigheten tok litt overhånd.

Ja. Eller folkeskikk og presseetikk som det også kalles. Eller mangel på sådan.

Oppdatert:
Kilder i NRK forteller at det internt er stor uenighet om prosjektleder Rutgerson Bie beskrivelse av virkeligheten og hendelsene i Danmark. Blant annet stiller NRK Sámi radio seg uforstående til påstandene om uetisk oppførsel. Siste ord er neppe sagt i saken.

tilbakeviser også prosjektleder Eva Rutgerson Bie oppslaget i Aftenposten.

Programredaktør Ravdna Nilsdatter Buljo fastholder overfor Kjendis.no at påstandene i Aftenposten er tatt ut av løse luften og at NRKs reportere opptrådte eksemplariske.

13Nov

NRK rapporterer om norskkunnskapene

NRK Nordnytt rapporterer om den aktuelle situasjonen i den nordnorske skolen. Som man kan se av rapporten står det dårlig til med leseferdighetene i det nordligste fylket…

Faksimile NRK Nordnytt

Oppdatert:

Knut-Sverre fra NRK påpeker (nedenfor) at dersom jeg hadde gjort meg umaken å sjekke saken i ordlistene, så hadde jeg fått fjernet mine språklige vrangforestillinger. Der heter det at både “ennå” og “enda” kan brukes som tidsadverb. Takk til Knut-Sverre, for hjelpen. Rett skal være rett.

15Oct

Allsidig barnevern i Karasjok

Barnevernet beskyldes jevnlig for de mest uhyrlige ting i forsøket på å bistå barn til en bedre barndom. I Karasjok vedtok et flertall i kommunestyret hvordan omsorgsovertakelsen av et barn skulle forvaltes, i strid med vurderingene fra eget barnevern. Men som man ser av oppslaget til NRK så har barnevernet i Karasjok en allsidig kompetanse.

Drenering i NRK

Når nå kommunestyret så åpenbart mener at barnevernet ikke har peiling på barnevern, så kan altså etaten utmerket vel brukes til drenering. Det er jo en kjent sak at kommunen sliter med dreneringsproblemer.

Tittelen ble korrigert i løpet av dagen. Nå er den altså språklig korrekt, men betydelig mye kjedeligere.

10Oct

Når mediene sensurerer mediekritikken

NRK Sámi radio likte dårlig at debattanten i NRKs eget nettforum Torget kritiserte journalistene for dårlig journalistikk. Derfor valgte redaksjonen å slette innlegg skrevet av person bak nicket “lorden”. Redaksjonen forklarer avgjørelsen slik:

Vi skal ikke forhindre noen i å fremme meninger og synspunkter om våre journalister, men usanne påstander om navngitte medarbeidere, er ikke akseptable. Det første innlegget til “lorden” hadde en påstand som både er feilaktig og uriktig.

Sensuren skjedde under debatten “Hvem bør styre Sametinget?” på NRK Torget. Bak nicket “Lorden” kritiseres en journalist for å ha vært partisk og uetterrettelig i rapporteringen fra komitébehandlingen av saken om Sametingsrådets institusjonsmelding. En sak som ledet til sametingspresident Egil Ollis kabinettspørsmål.

Det er paradoksale i saken er at NRK slipper leserne anonymt til i debatt og forum, for så å sensurere meningene som fremmes. Spesielt merkelig framstår saken fordi den sensurerte kritikken nettopp rammer mediet og journalistene selv, og altså ingen uskyldig tredjeperson. Jeg registrerer at redaksjonen omtaler de slettede innleggene som uriktige og feilaktige påstander. Altså, ikke så ulikt de påstander som altså ble fremmet mot journalist og NRK innledningsvis.

Åpenhet i mediene var nettopp tema under gårsdagens åpne dag under Redaktørforeningens høstmøte. Både blogger Iskwew og redaktør Geir Arne Bore blogget om teamet. Men det er altså ikke i mediebransjens festsaler vi aller mest trenger en debatt om åpenhet, dialogen med leserne og om medienes holdninger til sine lesere. Det er i de enkelte mediene.

Og tiden er moden. For fremdeles hersker en forståelse av at leserne er konsumenter, og ikke egentlig deltakere eller berørte i den journalistiske prosessen. Før man involverer leseren og anser henne som likeverdig, kan vi ikke håpe på en dialog som kan berike leseren, journalistikken og mediekritikken.

19Sep

NRK avslører politi-feil !?! ALARM!?

Utrykningspolitiet målte feil hastighet i Tana og tok derfor feilaktig førerkortet fra John Guttorm. Et par timer senere fikk Guttorm beklagelsen og førerkortet tilbake da politiet selv oppdaget feilen i det NRK omtaler som “en tilfeldighet”. Men NRK jaget videre i saken og fikk etterhvert også mobilisert Norges Automobilforbunds jurist André Fimreite i artikkelen med den nøkterne og beskrivende tittelen “- Helt utrolig“:

Jeg må si at når vi ser hvilke krav utrykningspolitiet selv stiller til apparat og rettspraksis, og likevel klarer å bomme med nitti meter, synes jeg det er helt utrolig. Noe så enkelt som å måle opp avstanden mellom punkt A og punkt B, det burde man klare å unngå.

Og det var vel nettopp det politiet i dette tilfellet, med mye møye, klarte å unngå? Og det var vel nettopp en gedigen gramatisk feil NRKs journalist eller juristen gjorde seg skyldig i? NAFs jurist har dessuten aldri opplevd maken til menneskelig feil (fra politiet), og sliter med å akseptere politiets beklagelse:

Det er greit at det er en menneskelig feil, men når man ser på konsekvensene for den som blir tatt, både med tap av førerett og i enkelte tilfeller fengsel, så synes jeg at det bør være et krav at politiet trippelsjekker seg selv.

Konsekvensene… som i denne saken verken ble fengsel, bot eller tap av førerkort, men snarere beklagelse. Da var det kanskje andre saker Fimreite “ikke har sett maken til” han viste til…?

Godt det er helg, for flere av oss ser ut til å trenge hvile.  På vegne av vanvittig mange?

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.