Tag: regjeringen

7Oct

Samene og Statsbudsjettet 2016 – eller: å piske en død hest og sin syke mor

Skjermbilde 2015-10-07 kl. 22.48.44

Dagen i dag stod i skrevet i Statsbudsjettets tegn. Og nyhetene i nasjonen handler naturlig nok om skattereform, NRK-lisens, oljepenger og ikke så veldig mye om bevilgninger til samiske formål. Forståelig nok, når ikke regjeringen selv finner grunn til å nevne verken Sametinget eller samiske formål under stikkord på “S” i budsjettet. Småutgifter derimot, er nevnt. Nevnt er også  Stiftelsen Arkivet, som i år får sine sårt tiltrengte og sikkert nyttige 15 millioner kroner.

Ikke engang under ansvarlig departement Kommunal- og moderniseringsdepartementet er Sametinget eller samiske formål å finne i stikkordslisten:

Skjermbilde 2015-10-07 kl. 19.48.09

Selv ikke et søk på “Sametinget” gir annet enn en megetsigende melding om at jeg er på feil spor.

Skjermbilde 2015-10-07 kl. 19.50.48

For det er altså tilsynelatende ingen dokumenter eller ord som inneholder “Sametinget”. Eller “samer”. Eller “samisk”. Men la nå dette spikkeriet ligge i flishaugen da. I et statsbudsjett på 1245 milliarder blanke norske kroner fordelt på hundrevis av sider i Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett er det naturligvis mange små og store tiltak og satsinger som ikke når fram i regjeringens eller de nasjonale medienes hovedfokus eller førstesider. Eller søkemotorer. For det hjertet ikke er fullt av, renner som kjent heller ikke kjeften over med. Og da er det kanskje ikke mer å forvente at lokale og samiske medier sliter med å finne fram til tall, statistikker og størrelser som gir mening.

Men de skal allikevel har for forsøkene, både NRK Sápmi og iFinnmark og Avvir. De refererer pliktskyldig ved hjelp av kopi- og lim-inn funsjonene i EDB-apparatene sine. På NRK Sápmis nettsider kan vi lese:

Skjermbilde 2015-10-07 kl. 19.42.06

41 millioner kroner i tillegg altså? Inne i artikkelen må vi konstatere at 314 millioner kroner + 41 millioner kroner har blitt til 285,5 millioner kroner. Og bevilgninger til Sametinget og bevilgninger samiske formål har blitt en og samme bevilgning, mens det vitterlig er to ganske forskjellige størrelser med mange andre tall enn de som fremkommer i artikkelen.

Men legger man sammen tallene som framkommer i NRKs artikkel (som man ikke skal), så framkommer beløpet 355,6 millioner kroner – som verken er 314 millioner eller 285,5 millioner kroner som nevnes i artikkelens tittel eller innledende tekst. Men så er det da heller ikke noen av delene, eller noe annet for den del – annet enn et nokså tilfeldig og hjelpeløst resultat av en redaksjon som verken kan lese budsjetter eller legge sammen tall eller finne ut hvilke tall som bør og kan legges sammen til et meningsfult hele. Ingen av beløpene som gjengis i artikkelen gir mening å lese i den sammenheng de framkommer. Heller ikke iFinnmark klarer å gjengi budsjettets størrelse korrekt, verken til Sametinget spesifikt eller til samiske formål mer generelt.

Den samiskspråklige avisen Avvir nøyde seg med å referere en av Sametingets reaksjoner på detaljbevilgningene til samiske læremidler over Sametingets budsjett. Også i denne artikkelen framkommer løsrevne tall fra tilfeldige poster i Statsbudsjettet 2016, som gir lite mening for leseren. Men i motsetning til de andre nevnte mediene gjør Avvir aldri noe forsøk på å framstille sitt åndsverk som et selvstendig eller helhetlig journalistisk arbeid på statsbudsjettet.

For journalister og andre addisjonssvake kan det opplyses at “samiske formål” er den samlede bevilgningen fra samtlige departementer (pdf) til formål som har fått merkelappen “samiske”. Regjeringens forslag for 2016 er 900 millioner kroner. Av disse er 441 millioner kroner foreslått bevilget via Sametingets budsjett for 2016. Såfremt vi da ikke tar høyde for regjeringens egne (åpenbare) regnefeil og forsøk på selge de samme pengene flere ganger – hvilket vi for pedagogikkens skyld lar være å gjøre her.

Allerede i den første tabellen i regjeringens oversikt (se nedenfor) over bevilgninger til samiske formål kan vi konstatere at forslaget på 900.000 millioner kroner for 2016 er 34 millioner kroner mindre enn regnskapsførte bevilgninger til samiske formål i 2014. Altså altså en nominell nedgang på 2 prosent, hvis vi forutsetter at framstillingen er presis – hvilket den ofte ikke er.

Skjermbilde 2015-10-07 kl. 20.41.33

I den samme perioden har det naturligvis vært en årlig lønns- og prisstigning på rundt 2,5 prosent, som gjør at den reelle nedgangen i bevilgningene i disse to årene altså er betydelig større enn de 2 prosentene som framkommer av denne tabellen. Og ettersom jeg er administrativt ansatt og kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, hopper jeg her elegant over enhvert tilløp til politisk debatt og analyse om budsjettets bevilgninger burde vært større eller mindre enn de er. Det er ikke mitt anliggende her.

Men altså, grunnleggende ferdigheter i addisjon og budsjettmessige omstendigheter og historikk er det. Mitt anliggende, altså. For det er ikke slik at regjeringen (i sin uutgrunnelige godhet) plutselig i år har bevilget noen av de tall som nevnte medier så feilaktig har gjengitt. Også i fjor, og årene helt tilbake til 1989, ble det bevilget midler til Sametinget og samiske formål. Det finnes altså en historikk og mange begrunnelser for hvorfor bevilgningene gjennom årene har den størrelse og utforming som de har – og har hatt. Ikke minst, så finnes det et sameting som hvert år i egen sak om budsjettbehov og i en rekke enkeltsaker fremmer det flertallet av samiske folkevalgte mener er det samiske samfunnets behov for bevilgninger til ulike tiltak.

Disse ønskene kan og skal man selvsagt mene mye om, og det er det i sannhet mange som også gjør. Men ønskene er på ett eller annet plan også uttrykk for reelle eller oppfattede behov i og fra det samiske samfunnet. Noe også FNs rasediskrimineringskomité påpekte i høstens rapport om Norge, da komitéen adresserte systematisk manglende finansiering av samiske språk- og opplæringstiltak. I tillegg kommer helt andre behov for bevilgninger til samiske saker som av ulike andre aktører (enn Sametinget) fremmes for offentligheten og myndigheter.

Dette er helt grunnleggende kunnskaper for journalister som tar mål av seg å rapportere meningsfullt om foreslåtte bevilgninger til samiske formål eller Sametinget. Slik kunnskap og fakta er sentrale for å forstå om forslag innebærer økninger eller reduksjoner. Kunnskap er også helt avgjørende for å  rapportere om de foreslåtte bevilgninger står i forhold til de behov eller problem de er ment å løse. Uten dette faktiske bakteppet får vi isteden løsrevne, tilfeldige og tilsynelatende store millionbeløp som framstår som nyheter og rene gavepakker fra en snill og gavmild stat til et (mer eller mindre) storforlangende urfolk.

Statsbudsjettet presenteres første uken i oktober hvert eneste år av sittende regjering. Hvert eneste år. Man skal ha vært alvorlig bornert for ikke å ha fått med seg alle lekkasjer og andre tydelige tegn på at dagen for offentliggjøring av statsbudsjettet har nærmet seg. Likefullt, når det gjelder bevilgningene til Sametinget og samiske formål, så later det til å være en like stor overraskelse hver gang. Og ethvert beløp som bevilges til hva som helst presenteres av mediene uten historikk, behovsbeskrivelse, og uten forståelse for om bevilgningene er en økning, reduksjon eller ingen av delene – eller hvilke utfordringer de er ment å løse.

Hva man enn mener om samer, Sametinget og samiske budsjettbehov: en gang i året presenteres Statsbudsjettet, og med det også det økonomiske grunnlaget for norsk samepolitikk. Det er en gyllen anledning til å sette fokus på samepolitikken, enten man er for eller imot den. Det er, enten man liker det eller ikke, det viktigste dokumentet for all politikk overfor samene i Norge. Da er det absurd å lese samiske og norske medier presentere løsrevne og tilfeldige tall og summer som hver for seg og isolert ikke er feil, mens som på grunn av manglende helhet og regneferdighet, budsjettforståelse, nyanser, bakgrunn og forståelse av behovene de skal løse allikevel blir meningsløse størrelser som verken gjør journalisten eller leseren klokere.

Med samme logikk som ovennevnte medier vil man kunne hevde at regjeringen for 2016 foreslår å bevilge 1 million kroner til Sametinget. Rent faktisk foreslår altså regjeringen å bevilge 440 millioner kroner i tillegg til den ene millionen. Men det betyr jo ikke at det er feil å rapportere om den ene millionen, isolert sett. Eller er det nettopp det det er?

Og nå frykter jeg at de som hadde størst behov for denne artikkelen allerede har svart nei. I så fall er hesten død, og jeg har pisket min syke mor forgjeves. Jeg bøyer meg i så fall ydmykt i hatten.

For ordens skyld:
Jeg er ansatt som kommunikasjonsrådgiver i Sametinget, og denne artikkelen representerer min personlige mening alene. Den er således skrevet mot bedre vitende og med dømmekraft som sikkert kan diskuteres. Og vel så det.

30Mar

Regjeringen forsvarer samepolitikken

Rigmor Aasrud, ansvarlig statsråd for norsk samepolitikk, leverte i går et sjeldent prinsipielt forsvar av norsk samepolitikk:

Dette handler om en helt enkel dynamikk mellom majoritet og minoritet. Hvis flertallet alltid skal bestemme ut fra sine interesser alene, vil minoriteter alltid bli tapende. I et fungerende demokrati må mindretallets interesser sikres, gjennom rettigheter og dialog. Konsekvensen er at minoritetsrettigheter må være del av den generelle samfunnsutviklingen.

Aasrud reagerer på klimaet i ordskiftet rundt samiskspråklige skilt og Tromsø kommunes vurdering rundt deltakelse i det samiske språkforvaltningsområdet:

Det som uroer meg mest er utsagnene som bygger opp under myten om at samene ønsker rettigheter på bekostning av andre grupper. De mest ekstreme påstår til og med at samene konspirerer for å danne en samisk stat.

Mens organisasjonen for Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) fører at kamp mot samiske rettigheter og i særdeleshet samenes status som urfolk i Norge, begrunner Aasrud urfolks-statusen med på følgende måte:

Samene er anerkjent som urfolk og som minoritet av Norge og av FN. Det betyr at vi er forpliktet til å sikre reel likebehandling og ikke-diskriminering. Å behandle alle helt likt er nemlig ikke det samme som likebehandling. Alle folk har for eksempel rett til å beholde sitt språk, og siden de samiske språkene er truet, må staten sette i gang ekstra tiltak. Bevilgninger til bevaring av samisk språk og annen kultur er derfor ikke diskriminering, slik noen merkelig nok påstår.

13Oct

Den samiske tusendelen av statsbudsjettet

Regjeringen vil bruke 848 milliarder på statsbudsjett for 2009, en økning på 77 milliarder kroner fra i år. Men det samiske budsjettet får en realnedgang. Nok en gang.

Sameminister Dag Terje Andersen har uttalt at årets statsbudsjett inneholdt ”den største bevilgningen til samiske formål noensinne”. Til det er det å si at enhver bevilgning over statsbudsjettet alltid er den aller største noen gang, så lenge den ikke er en tallmessig reduksjon fra forrige bevilgning. Rent numerisk er 782 millioner kroner (2009) et større tall enn 755 millioner kroner (2008). Men allikevel ikke når det er budsjetter og penger vi snakker om.

Penger mister nemlig noe av sin verdi år for år, og blir mindre verdt. Beregninger fra Statistisk Sentralbyrå viser at den generelle prisstigningen var 4,5 prosent og dermed ble pengene tilsvarende mindre verdt i samme periode. Man får med andre ord ikke det samme for pengene i 2008 som man fikk i 2007. Det som i 2007 kostet 100 kroner koster 104,50 i 2008.

Bevilgningen for 2009 til alle samiske tiltak over statsbudsjettet er 782 millioner kroner. Det tilsvarer en økning på 3,6 prosent fra 2008. Men ettersom prisstigningen i perioden er 4,5 prosent, så er regjeringens bevilgning en reduksjon på ett prosentpoeng. Så mens regjeringen legger fram et statsbudsjett med realøkning på 5,5 prosent, så kutter den samme regjeringen bevilgningen til samiske formål med ett prosentpoeng.

Og dette mener sameminister Dag Terje Andersen samer bør juble over. Stortingsrepresentant Ann Kristin Engstad (Ap) deler Andersens entusiasme og anklager misfornøyde og kritiske sametingspolitikere for løgn om budsjettet, og klarer i en kort uttalelse å avsløre at hun verken har lest budsjettet eller pressemeldingen – ettersom verken hennes prosenter eller millioner stemmer med virkeligheten. Legger vi Engstads eget språk og resonnement til grunn, må vi anta at hun lyver til NRK Sami radio – og at hun vet det?

Ser vi bort fra regne- og argumentasjonssvake stortingsrepresentanter så er altså saken at 781 millioner kroner utgjør en ufattelig liten del av statsbudsjettets alle 848 milliarder. Den samiske andelen av budsjettet er under en tusendel (0,92 promille). Den samiske økningen (23 millioner) utgjør et kvart tusendel (0,3 promille) av økningen på statsbudsjettet (77 milliarder), og dekker altså ikke prisstigningen engang. I praksis en realnedgang i bevilgningene til samiske formål, som i praksis skjer svært ofte med det samiske budsjettet.

Det uverdige munnhuggeriet om budsjettet mellom Sametinget og regjeringen foregår dessverre hvert eneste år. Et enkelt grep kunne endret dette. Samene utgjør omkring 1,5 prosent av befolkningen i Norge, og det burde derfor være en smal sak å overføre 1,5 prosent av statsbudsjettet til Sametinget. Årlig. Minus alt Sametinget allikevel ikke skal drive med: forsvar, samferdsel, helse, finanspolitikk, utenriks og andre nasjonale fellesoppgaver.

Da ville stå tilbake med omkring en halv prosent, som tilsvarer omkring 4 milliarder kroner. Med årets økning i statsbudsjettet (9,9 prosent) hadde økningen til samiske formål neste år blitt 370 millioner. Ikke 23.

Da hadde samene hatt reell politisk og økonomisk selvbestemmelse. Og det politiske ansvaret hadde vært avklart, en gang for alle.

Og vi hadde sluppet å se norske og samiske folkevalgte kalle hverandre for løgnere. Hvert eneste år.

Oppdatert:
Daværende leder av Urfolkssekretariatet for Arktisk Råd Rune Sverre Fjellheim, lanserte i 2001 (under et seminar om selvbestemmelse) en ny modell og idé for finansiering av samepolitikken i Norge. Det er denne idéen min artikkel tar utgangspunkt i. Under ser du en presentasjon om finansieringsmodellen Fjellheim holdt våren 2008.

Fjellheim er siden den tid ansatt som direktør for Sametinget.

Foredrag Alta 2008
View SlideShare presentation or Upload your own. (tags: økonomi selvbestemmelse)
23Sep

Ry – omdømmebygging i regioner og kommuner

Regjeringen lanserte i går nettstedet Ry som er ment å være en inspirasjonskilde for omdømmebygging i regioner og kommuner i landet. Et utmerket tiltak, som selvsagt preges av den offentlige forvaltnings byråkratiske pedagogikk og påtrengende distriktsentusiasme. Men likefullt, en god idé.

Interessant å merke seg er at Elvebyen Drammen har fått en sentral plassering som eksempel til etterfølgelse. Drammen var tidligere den illeluktende, skitne byen ved motorveien. Riddu Riđđu og Kåfjord kunne vært et tilsvarende eksempel på hva lokal kultur, egeninnsats og et langt perspektiv kan avstedkomme.

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.