Tag: samepolitikk

9Dec

Høyre går til sametingsvalg

Høyre har tidligere gjort det klart at partiet ønsker å trappe opp sitt fokus på samepolitikken. Nå er partiet også registrert som “samepolitisk enhet” foran sametingsvalget 2009. Registreringen innbærer at partiet enkelt og ubyråkratisk kan stille lister i samtlige av landets valgkretser.

Av dagens samepolitiske partier er det en klar overvekt av partier som forfekter offentlige og myndighetsinitierte løsninger på de fleste samfunnsutfordringer. Siste eksempel i rekken er Norske Samers Riksforbunds forslag om en politisk vedtatt reiselivsplan for utvikling i de samiske områdene. I samepolitikken er det ikke sjelden uenighet om innholdet i politikken og den offentlige innsatsen. Men de fleste synes allikevel å være enige om at utfordringer og problemer skal løses av folkevalgte og offentlig myndighet – ikke av private.

Sånn sett vil forhåpentligvis et Høyre kunne bidra til mer mangfold i den samepolitiske debatten, ved å introdusere et ideologisk skille – også i Sápmi. Kanskje vi heretter også kan diskutere muligheten for private løsninger på samiske utfordringer?

4Nov

Erna, samene – og statens rolle i samepolitikken

Høyre og leder Erna Solberg har, i et anfall av valgkampfeber og ydmykhet overfor landets urfolk, fått øynene opp for Sametinget og samepolitikk. Utmerket. Intet gleder meg mer enn litt mer markedsøkonomi og liberalkonservativ tankegang inn i norsk samepolitisk debatt, som de siste ti år har hatt som prinsipp at alt som vedrører norske samer og norsk samepolitikk må initiseres, finansieres og drives av staten.

Og mens Erna entusiastisk går rett i NRK Sámi radios felle og lar seg lede inn i diskusjoner om statens selvsagte og stadig utvidbare ansvarsområder, vil jeg foreslå at Høyre inkorporerer prinsippet om økonomiske selvbestemmelse for Sametinget. Høyres rolle i samepolitikken må være å vise at det finnes veier til samisk selvbestemmelse og en god samepolitikk som ikke handler om statlig (over)styring.

Årlige, frie rammebevilgninger til det samiske parlamentet i retning av det nåværende direktør Rune Fjellheim har foreslått, ville være et utmerket utgangspunkt for Høyre. Ordningen er nærmere omtalt i artikkelen “Den samiske tusendelen av statsbudsjettet“, og lisensen for dette nettstedet gjør at Høyre står fritt til å kopiere hele teksten og lime den inn i sitt samepolitiske program. Værsågod.

Det ville i alle fall betydelig høyne kvaliteten og regneferdigheten betydelig i forhold til Høyres og John-Arild Josefsens bidrag så langt i den samepolitiske debatten.

28Oct

Å ta livet av et språk

Samisk er et døende språk. Noen vil gi ungdom og foreldre skylda for det. For da blir det bedre, eller?

40 representanter for ulike arktiske urfolk var samlet tidligere i Tromsø for å bekjempe språkdøden. Ifølge fagfolkene taper urfolksspråkene i konkurranse med majoritetsspråkene. Det hevdes at ungdommen velger bort bruken av sitt eget språk. Og foreldrene deres tar heller ikke tilstrekkelig ansvar.

Hvilke valg er det språkforskerne mener ungdommen har? Har samiske barn og unge lærebøker på samisk eller litteratur som stimulerer språk og leselyst? Nei. Finnes Harry Potter på samisk? Nei. Oversettelser av etterspurt litteratur er ikke politisk eller kulturelt korrekt for samiske forleggere – og heller ikke for finansieringskilden for litteratur (Sametinget). Formålet med samiske bøker er at de skal produseres av samer, på samisk og at de er offentlige finansiert av samiske myndigheter. Det er samisk litteratur. Om noen faktisk leser bøkene, er det ingen som bryr seg om. Det er ikke et mål.

Har samiske barn samiskspråklig programvare når de skal ferdes på nett og i sosiale medier? Nei. Nettet er fullt av programvare og tjenester som er åpne for oversettelser til samisk. OpenOffice er en fri programvarepakke som enkelt kunne vært oversatt til samisk og delt ut gratis til alle samiske skoler og elever. Har noen oversatt OpenOffice til samisk? Nei. Facebook er tilgjengelig for oversettelse. Har noen oversatt Facebook til samisk? Nei.

Oversetterne er opptatte med å oversette kommunale og politiske sakspapirer eller med reise på språkseminarer. Sametinget bevilger 50 millioner kroner til de samiske kommunene hvert år for å «kompensere for merkostnader knyttet til tospråklighet». Smak på den:  merkostnader knyttet til tospråklighet. En samisk kommune mener altså at den må ha ekstra betalt for å betjene sine samiske, tospråklige innbyggere. Positive holdninger til språk, det der.

Burde vi ikke bruke språkpengene der de faktisk kunne bidratt til vekst i bruken av samisk? Det ville kostet noen titalls tusen kroner å oversette programpakken OpenOffice til samisk, som ville gitt alle samiske barn og hele samfunnet en samiskspråklig programvarepakke. Facebook kunne vært oversatt for tilsvarende. Det samme som det koster å ha et par deltakere på en hvilken som helst språkkonferanse.

Dårlig samvittighet hos foreldre og ungdom sikrer ikke språkets overlevelse, selv om enkelte stadig insisterer på at det å snakke samisk er et spørsmål om samfunnsmoral og korrekt politisk innstilling. Dem om det. For oss andre handler språk om å forstå og bli forstått. Om kommunikasjon. Om samtaler. Om mennesker.

Språk er det grunnleggende sosiale elementet i ethvert samfunn. Oversetting av sakspapirer og resolusjonsforslag  er og blir en språklig blindvei. Ja, noen foreldre velger norsk fordi de da vet at ungene får skolebøker på samme språk som undervisning skjer. Fordi de lever lettere med å ta livet av et språk, enn å ydmyke sine egne barn ved å velge en 10-årig samisk skole uten læremidler og lærere.  Så kall dem gjerne svikere. Men deres barn kommer oftere glad og smilende hjem fra skolen.

Det er et svik man kan leve med.

Oppdatert
Akkurat når du tror det ikke kan bli verre, så er det akkurat det det blir. Samiske parlamentarikere har samlet seg til konferanse i Rovaniemi – åpenbart for å løse problemene knyttet til det samiske språk. Og her er løsningen som fikk applaus blant parlamentarikerne:

Rovaniemi parlamentarikerkonferanse 2008

24Oct

Samepolitikk på Wikipedia

I dag leste jeg at samepolitiker og tidligere visepresident i Sametinget Ragnhild Lydia Nystad skulle få en hederspris. I den forbindelse forsøkte jeg å google henne. Jeg oppdaget at det var lite informasjon å finne , så jeg satte meg fore å skrive en liten stubb om samepolitikeren Nystad. Det endte med følgende bidrag på Wikipedia:

Det slo meg at kanskje noen samepolitisk interesserte leser denne bloggen og kanskje også ville være interessert i å bidra på artiklene. Derfor skrev jeg om det her også.

Dessuten synes jeg Wikipedia utgjør et av de viktigste verktøy for global og sosial kunnskapsdeling, og er sånn sett vel verdt å bruke litt tid på.

24Oct

Gratulerer Ragnhild med velfortjent pris

Samepolitiker Ragnhild Lydia Nystad  hedres i dag med ærespris fra Norske Samers Riksforbund. Ifølge NRK skjer utdelingen i dag  på organisasjonens landsmøte i Kautokeino.  Nystad er blant annet tidligere leder av Norske Samers Riksforbund og mangeårig visepresident i Sametinget.

Jeg oppdaget i anledningen at det ikke fantes en artikkel på Wikipedia om deg Ragnhild, så jeg lagde en begynnelse på en. Den er alkt for kort til å gi deg rettferdighet, men det er en start. Så kan alle de som føler seg kallet, også du, gi tips om andre ting som bør stå i artikkelen. Ikke minst, gi beskjed eller rette opp selv eventuelle feil som finnes:

Ragnhild Nystad

23Sep

Brenner du for noe? Sett fyr på det

Samisk ungdom truer med å møte opp i hundretall for å brenne juksekofter i protest mot den finske turistindustriens framstilling av samisk kultur. Og så da?

Siden Alta-kampen er det ikke tenkt mange nye tanker omkring samepolitisk organisering. Etter Alta henfalt de samiske organisasjonene til resolusjonsmakeri, inntil Sametinget overtok den formelle rollen. Med tiden fikk Sametinget formell beslutningsmyndighet og virkemidler (les: penger) som gjorde at tinget faktisk kunne løse problemer – altså ikke bare påpeke dem.

Og ett av mange problem som gjennom årene har vært påpekt er den finske turistindustriens kyniske utnyttelse av samisk kultur. Men nå har altså samisk ungdom og organisasjonene Suoma sámiid searvi (Finland), Sáminuorra (Sverige) og Sámi Studenttaid Searvi Romssas (Norge) fått nok. De vil demonstrere og brenne falske turistkofter i Rovaniemi når Samisk Parlamentarisk Råd holder sin konferanse i byen i oktober. Og hva så da, når asken av utbrente kofter tas av vinden og blandes med snøen i julenissebyen? Hva så da når det brennende engasjementet fra «hundrevis» (virkelig?) av samiske ungdommer forsvinner i dragsug og snøføyk fra bussen som suser forbi fullastet fra flyplassen med kapitalsterke briter og japanere på vei til nissens verksted og juleforestillingen som inneholder elementer av fulle, skitne samer?

Hva da? Jo, da kan samisk ungdom reise hjem med en forsterket bekreftelse av at den samiske kulturen er offer for undertrykkende krefter. Den politiske avmakten er… avmektig, men den er i det minste trygg. For da vet vi hva som skjer (ingenting) og vi slipper å ta ansvar for en utvikling vi ikke helt kan vite noe bestemt om. Ungdommen kan etterpå reise hjem og si til foreldre og venner at: jommen er vi undertrykte gitt. Og godt er det, at alt er som før.

Eller man kan utfordre seg selv og den finske turistindustrien. Jeg antar at «hundrevis av ungdommer» er omkring 100 ungdommer. Og dersom hver av dem bruker omkring 2500 kroner på reise, mat og overnatting i forbindelse med demonstrasjonen, så har brenningen av kofter i Rovaniemi et samlet budsjett på 250.000 kroner. Antakelig mer.

Med gratisløsninger tilgjengelig for enhver på internett kunne man satt opp et engelskspråklig (flerspråklig?) kampanjenettsted, og koblet seg til tjenester som YouTube (video) og Flickr (foto) og dokumentert visuelt hvordan utnyttelsen av samisk kultur foregår i Rovaniemi. Man kunne oppfordret turistene (på nett) selv til å laste opp og dele videoer og bilder de selv hadde tatt under sine besøk i julenissebyen, og gjort de besøkende til en del av sin protestkampanje. Man kunne satt opp mulighet for besøkende på nettstedet til å donere en slant til kampanjen.

For noe av pengene (250.000++) kunne man kjøpt seg lenker til kampanjen på nettsteder hvor reiser til Nord-Finland selges. På en dedikert blogg kunne kampanjens deltakere og lesere skrevet om de kritikkverdige forholdene, kommentert bilder og videoer og lenket til saklig informasjon om samer og finsk kultur. Hvorfor finnes det i det minste ikke en Facebook-gruppe for å markedsføre saken? Hvis alt dette  – hvor lang tid ville gått før den nordfinske turistindustrien gikk i dialog for å bedre framstillingen av samer og samisk kultur og sånn sikre sine økonomiske interesser i turistanleggene i Rovaniemi? Mitt tips: ikke så veldig lang tid.

Men dagens organiserte sameungdom har gått i samepolitisk skole hos sine foreldre. Derfor er også avmakt en gammel, samepolitisk tradisjon mange mener er verdt å ta vare på. Selv mener jeg avmakten er klar for bålet. Har du fyrstikker?

Oppdatert:
Rett skal være rett. Det finnes en Facebook-gruppe for saken.

29Jun

De første positive, samiske signaler…

Sametingspresident Egil Olli (Ap) leverer med kronikken “Forpliktende melding” i Aftenposten sin offisielle karakteristikk av regjeringens samepolitiske melding. Den er oppsiktsvekkende positiv, og det er i seg selv et forfriskende utgangspunkt. Sametingets tidligere offisielle posisjoner har vært konsekvent negative overfor samtlige regjeringers utspill, være seg meldinger, lovforslag eller budsjetter.

Noen vil hevde at det skyldes partilojalitet mer enn noe annet. Men Arbeiderpartiets sametingsgruppe har den siste perioden vist atskillig mer vilje til uavhengighet fra moderpartiet og dagens linje er således også et tegn på en nyorientering i den politiske strategien. Og det var sannelig på høy tid å prøve noe annet enn sutring som samepolitisk metode.

12May

Sahtat go understand meg?

Sametingspresidenten er ustø i engelsk, og noen mente derfor at han burde holde seg hjemme mens FN avholdt sitt urfolksforum i USA. Jeg er ikke en av dem.

Det samiske samfunnet har mange utfordringer og behov, fra de helt store til de helt små og ubetydelige. Men aldri kan jeg huske at «bedre engelskkunnskaper blant folkevalgte» noen gang er nevnt som et problem som bør løses. Av Sametinget.

Sametingsrepresentant og tidligere rådsmedlem Johan Mikkel Sara mente sametingspresident Egil Ollis manglende engelskkunnskaper i seg selv var en grunn til at han burde holdt seg hjemme i Karasjok og ikke reist til New York og FNs urfolksforum. Sara uttalte til den samiske statskanalen NRK Sami radio:

Hvis man ikke skjønner språket, da er det ikke noe hensikt å delta på slike møter.

Sara mener altså at veldig gode engelskkunnskaper er nødvendig for å skjønne noe av det som foregår. Som leseren kanskje forstår allerede, så mener naturligvis Sara at han selv er i besittelse av «veldig gode engelskkunnskaper». Det var naturligvis derfor han reiste i skytteltrafikk mellom Oslo og det amerikanske kontinentet i den perioden han selv var medlem av Sametingsrådet.

Nå er det ikke første gang Sara har stilt krav til språkkunnskaper hos sine medrepresentanter på Sametinget. Senest i fjor høst krevde Sara at representanter som ikke kunne samisk burde sendes hjem etter endt fire års valgperiode.

I svært manges øyne er språket den viktigste kulturelle markøren, ikke minst for en minoritet og for et urfolk. Vårt felles språk er den kommunikasjonskanalen hvor vi utveksler våre felles verdier, vår kultur og vår historie med minst mulig sjanse for misforståelser. Et felles språk har et iboende signal om aksept: «du snakker vårt språk, du er en av oss.»

For den som ikke behersker kommunikasjonskodene for det fellesskap man ønsker å være en del av, er utfordringene større. Gamle, grinete menn som Sara (og meg selv) har en lei tendens til å gjøre disse kommunikasjons- og kultur-greiene i overkant enkle for oss selv. Det er greiest slik. For når vi dikterer regelverket og kompetansekravene slik at vi selv fyller dem best, blir det selvsagt vanskelig for andre å nå opp. Da er det nemlig vi som er kongene på haugen. Det er selvsagt et spørsmål om makt. Føst og fremst.

Visst er vi opptatt av språket. Kulturen. Jøss. Men først og fremst er vi opptatt av at alt skal være slik vi selv mener er best. I den prosessen bruker vi ethvert virkemiddel som gir oss fordelen i kampen om den politiske definisjonsmakten. Noen kaller det hersketeknikker.

Mitt poeng er bare dette: når Sara tar til orde for å politisk umyndiggjøre ¾ av den samiske befolkningen på grunn av manglende kunnskaper i samisk, så er det selvsagt ikke språket han er opptatt av. Ikke folket heller, for den del.

Samtidig sier det vel noe om den samepolitiske selvforståelsen når samiske medier gjør språket Olli brukte under sitt innlegg i FN til nyhet. Innholdet i hans budskap til verden var det derimot ingen medier som fant grunn til å rapportere om.

Og det skyldes i alle fall ikke Ollis manglende kunnskaper i engelsk. For de samiske mediene skjønte vel hva Olli sa, ettersom han jo snakket samisk og innlegget var oversatt til norsk?

Artikkelen er skrevet for og publisert i den samiske avisen Ságat.

4May

Samepolitikkens løsningsfokus. Eller ikke.

Samepolitikken handler om å finne syndebukker framfor løsninger. Og hver gang Sametinget ikke definerer seg som en del av løsningen, så står det i fare for å bli en del av problemet.

Jørn Are Gaski (faksimile: NRK Sami radio)Vi har alle arbeidet med dem, de litt irriterende arbeidskollegaene som alltid skal fortelle oss hva som er galt, og hvorfor, og hvem sin feil det er. Det som gjør dem irriterende er ikke først og fremst deres kritiske sans, men deres ofte manglende vilje til å bidra til løsninger. Å finne løsninger på problemene er alltid «de andres» ansvar.

Alle organisasjoner behøver kritiske røster, de som ser verden litt annerledes enn mange av oss andre. Samtidig sliter de oss ut. Bare kritikk, uten forslag til løsninger og utganger, fører til apati og maktesløshet. Sakte men sikkert endres vårt syn på dem. Til slutt er det de som er selve problemet.

Problem. Eller løsning?

Og litt sånn er Sametinget. Arbeidsmåten til mange av de folkevalgte består svært ofte i å gi andre (les:staten) skyld og ansvar for alt som er galt i det samiske samfunnet. Men for hver gang de folkevalgte ikke selv tar ansvar for å finne eller bidra til løsninger på samfunnsutfordringene, står Sametinget selv i fare for å bli definert som en del av problemet. Samepolitikken blir sånn sett en arena for maktesløshet og ansvarsfraskrivelser.

Det er åpenbart flere og sammensatte årsaker og forklaringer på hvorfor det mangler samiske lærebøker i den samiske skolen. Men Sametingsrådet har åpenbart funnet tiden moden for en voldsom og uparlamentarisk tirade av anklager mot Kunnskapsdepartementet om udugelighet, konspirasjoner og usannheter.

Det nylig avdekkede boklageret hos forlaget Davvi Girjis viser, ifølge Sametingsrådet, at Sametingets midler for lærebokproduksjon har vært utnyttet godt og forsvarlig. Men departementet har altså ikke ført tilsyn med om kommunene faktisk har kjøpt inn lærebøkene, sier rådsmedlem Jørn Are Gaski. Og vips: departementet har skylda for læreboksituasjonen og har dessuten urettmessig og på konspiratorisk vis gitt Sametinget skylda for det. Ufortjent. Naturligvis, som alltid.

Uinteressante bortforklaringer

For oss foreldre og elever er imidlertid Gaskis merkelige øvelse i ansvarsplassering verken spennende eller nytenkende. Vi er nemlig like fri for nødvendige bøker. Og vi er aldeles ikke sikre på at alle bøkene som ligger på forlagets lager er egnet for dagens skole og dagens læreplaner. Det er vel muligens en grunn til at ingen ønsker å kjøpe dem?

Tenk om Sametingets ansvarlige folkevalgte kunne stå på forlagets lager, via fjernsynet, med løfter om at bøkene nå er på vei ut til skolene. Tenk om han hadde invitert ordførere, skolesjefer, forlag og andre for å finne nye løsninger på problemet. Ja, tenk om våre folkevalgte faktisk viste interesse for å finne løsninger på de problemer vi som individer og samfunn står overfor. Løsninger sammen med andre, uavhengig av hvem som har skyld eller ansvar. Ikke fordi Sametinget har skylda for alt som er galt i verden. Tvert imot. Fordi Sametinget på tross av manglende ressurser, makt og myndighet tar ansvar for å skape gode løsninger for sitt folk.

Irrelevant?

Vi er gjennomsnittlig intelligente mennesker, og vet derfor at det ikke er den nylig valgte sametingsråden Gaski som er personlig ansvarlig for eller skyld i læreboksituasjonen i den samiske skolen. Vi vet det, Gaski!

Vi derimot, trenger løsninger. Og hvis Sametinget ved hver politiske korsvei insisterer på å skyve skyld for problemer og ansvar for løsninger over på andre, så gjør parlamentet seg selv irrelevant og overflødig. Et slikt parlament blir raskt en del av problemet, ikke en del av løsningen.

Og til neste år er det sametingsvalg. Spørsmålet blir hvilke folkevalgte som da blir en del av problemet og hvilke som blir en del av løsningen.

 

Artikkelen er skrevet for og publisert i den samiske avisen Ságat

4Mar

Doveggen i Sápmi

NRK Sámi radio huser det som har potensiale til å bli et usivilisert debattforum. I dag har det knapt kvaliteter som overstiger veggen på et offentlig toalett. Men det aspirerer til det verre.

Siden Agderposten ble dømt av Pressens Faglige Utvalg for å gjengi ville og usanne rykter om fotballspiller Stig-Inge Bjørneby sakset usensurert fra avisens nettdebatt, har landets redaktører og journalister diskutert heftig hvordan nettmedienes debattforaer skal forvaltes og redigeres. Ja, om de skal det. På den ene siden ønsker man å slippe allmennheten til med sterke meninger, rett fra levra. På den andre siden ønsker man et sivilisert ordskifte som ikke helt og holdent domineres av kverulanter, troll og drittsekker.

Read More »

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.