Tag: sametinget

3Feb

Fornorskning – garantert virkning

Finnmark Dagblads lederartikkel “Sametingets legitimitet” og nyheten om at “den profilerte kunstneren Arnold Johansenmelder seg ut av samemanntallet i protest mot Sametinget fikk tankene mine i sving. Johansens vil ikke være en del av en organisasjon som gir “utvalgte mennesker doble rettigheter” på grunnlag av avstamming:

I dag føler jeg meg misbrukt i den forstand at min innmeldelse har vært med på å legitimere et dypt urettferdig system, basert på finnmarksloven.

Utvalgte mennesker doble rettigheter? Er det journalistens eller Johansens nøkterne beskrivelse? Ikke så lett å vite, ettersom Finnmark Dagblad heller ikke er all verdens begeistret for Sametinget. Avisen oppsummerer på lederplass med  at parlamentets 20-årige virksomhet har endt i misnøye og manglende legitimitet:

Det er flere årsaker til det, pengeforbruk, fyll og rotete behandling av enkeltsaker er noen. Men den viktigste er nok innføringen av finnmarksloven.

Utvalgte mennesker, doble rettigheter, fyll, pengeforbruk og rotete saksbehandling. Man skulle nesten tro de skrev om Stortinget. I tillegg er altså Johansen misbrukt? Jeg har tenkt i mitt stille sinn gjennom de siste tiders debatt om antisemittisme; nå kommer det snart noe uhørt om muslimer, homofile, nigerianske prostituerte og samer også. Bare vent.

For bak all rasisme og antisemittisme ligger alltid denne rare forestillingen om at herrefolket (de som har styrt og undertrykket) er iferd med “å tape” herredømmet over minoritetene. Og da dukker de gamle spøkelsene opp.

Og den bussen er aldri sent ute.

bussreklame.jpg

Illustrasjonen over er laget ved hjelp av The Bus Slogan Generator. Takk til @benteka for tipset.

13Jan

Memento mori

Vi som er registrert i samemanntallet bestemmer. Og vi har bestemt at nesten bare våre etterkommere skal ha stemmerett i Sápmi i framtiden. Er det demokrati?

Valg 2009Feilen mange av oss gjør i livet er å glemme at vi skal dø. Det er ugjenkallelig. Døden er det eneste som er garantert fra fødselen av. Du kan finne Jesus og troen på frelse og evig liv, men du forblir dødelig.

Men i begeistringens rus, i seierens søte ekstase og i ungdommens fartsblinde perspektiv på tilværelsen, er det lett å miste dødeligheten av syne. Det er lett å glemme tilværelsens skjørhet. Hvem gidder vel tenke på døden?

I alle fall ikke våre folkevalgte. På slutten av 1980-tallet fastsatte de regler for registrering i samemanntallet, som langt på vei så bort fra det faktum at folk dør. Fortsatt. Det ble bestemt at alle som snakker samisk eller som har en forelder, en besteforelder eller oldeforelder som har hatt samisk som hjemmespråk – skal kunne registrere seg i det samiske valgmanntallet. Og etterkommere av de som allerede er registrert har også rett til å la seg registrere.

På et gitt tidspunkt, da man etablerte et samisk parlament, virket sikkert kriteriene helt greie. Ett sted må man kanskje sette grensen. Men de glemte at vi alle skal dø. Registrerte samiske velgere og samisktalende oldeforeldre dør. Problemet i dag er at bare omkring 12.000 velgere er registrert i manntallet, mens antall samer i landet kanskje er det tidobbelte. Men nå er den samisktalende oldeforeldregenerasjonen iferd med å dø, før etterkommerne får registrert seg i samemanntallet. Snart er det ingen på kysten som lenger oppfyller språkkriteriene for å være registrert i manntallet. Tiden renner ut. Folk dør.

Hva da? Skal det framtidige samiske samfunnet forbeholdes samer fra indre Finnmark og etterkommere etter de som lot seg registrere til valg tidlig? Skal vi i framtiden holde oss med en liten politisk elite som bruker samisk på samme måte som den katolske kirke bruker latin som maktspråk overfor sine undersåtter?

I den gamle bystaten Roma hedret man sine hærførere og generaler med triumftog gjennom byen. Rett bak seierherren gikk alltid en slave. Slavens oppgave var blant annet å minne seierherren om at han var dødelig, ved å hviske generalen i øret: ”Memento mori” – husk, at du skal dø!

Er det tilstrekkelig at bare en tiendedel av oss (samer) er registrert i det samiske valgmanntallet? Og hva sier det om oss at vi utformer reglene slik at bare et lite mindretall kan innvilges de mest grunnleggende politiske rettighetene i vårt samfunn? Er det rimelig at våre ektefeller fra Thailand og Ålesund ikke innvilges rett til å registrere seg til sametingsvalg, mens våre kinesiske adoptivbarn får?

Mange folkevalgte har glemt at framtidens samiske parlament behøver rekruttering og et bredt velgergrunnlag. I framtiden vil vi ha andre utfordringer enn dagens. Vårt politiske system skal vare i mange, mange generasjoner, og når forhåpentligvis ikke sitt høydepunkt i vår tid. Vi er bare starten.

Så husk at du skal dø. Memento mori.

31Dec

Godt nytt valgår

Maktskiftet på Sametinget ble forfriskende for det samepolitiske arbeidet. Og i 2009 er det sametingsvalg igjen. Blant annet.

2009 blir et spennende år. Året da arbeidsledigheten stiger, renta stuper og hvor vi skal velge oss 39 nye representanter til Sametinget. Dessverre er det nok slik at valget til Sametinget er blant de ting som vil ha minst effekt for dagliglivet ditt, enten du er same eller ikke. Hvor forfriskende maktskiftet på Sametinget er, avhenger av øynene som ser, og ikke minst hva du stemte ved forrige valg.

Men det er nå engang slik at et demokratisk system fungerer best når partiene vi skal velge mellom faktisk framstår som politiske konkurrenter – og alternativer. Derfor kan maktskiftet på Sametinget kan virke mobiliserende foran sametingsvalget neste år, i like stor grad for NSR som for Arbeiderpartiet. Fordi det nå er åpenbart for enhver at din stemme kan være med å avgjøre hvilken politikk og hvilket parti som skal styre parlamentet.

Nytt i 2009 er at Sametingets valgordning er lagt om. Det vil bli krevende både for de som har ambisjoner om å bli valgt, og for velgerne. Der man før hadde kjente, lokale størrelser å velge mellom, skal man nå velge blant lister som har flere ukjente. Valgkretsene er større og dermed kjenner vi ikke lengre (nødvendigvis) alle navnene på de politiske listene. Det gjør oss mindre avhengig av navn og ansikter, og mer avhengig av tydelig politikk. Det betyr at partier som er politisk tydelige, vil ha en fordel.

Sametinget har uansett begrenset påvirkning på vårt dagligliv. Det er kommuner og stat som produserer de livsviktige og nødvendige tjenestene til oss. Sånn sett vil vår (eventuelle) politiske misnøye i større grad rette seg mot stortings- og kommunepolitikere enn mot sametingsrepresentantene. De folkevalgte på Sametinget står overfor en viktig og vanskelig oppgave: å formidle en klar begrunnelse for hva de og Sametinget kan bidra med for å gjøre våre daglige liv bedre og enklere.

I mellomtiden har både NSR og Arbeiderpartiet tatt steget ut på internett i et forsøk på å kommunisere direkte med velgerne. NSR forsøker bloggen som virkemiddel, mens Arbeiderpartiet både blogger og microblogger via Twitter. Begge partienes innsats bærer i betydelig grad preg av at de folkevalgte ikke kjenner de mediene de nå forsøker å benytte seg av. Flere av de folkevalgte benytter bloggen og microbloggen sin til å spre ren, uforfalsket partipropaganda. Slik når man kanskje sine egne partimedlemmer, men ikke oss andre. Selv er jeg i tvil om selv partimedlemmer gidder å lese partiledernes propaganderende blogger etter at de selv har vært på partimøtet.

Men når det er sagt, så er det flere i begge leire som viser tendenser til å ville kommunisere med velgere på en ny måte. Det lover jo godt.

Godt nytt valgår, hva du enn måtte velge.

2Dec

Hitling av motorferdselsdebatten

HitlingHitling er intet ukjent fenomennettet. Dessverre er det heller ingen ny ting i den politiske debatten i Finnmark. Ved etableringen av Sametinget ble det i sin tid påstått at samemantallet ikke var annet enn et godt gammeldags “raseregister” i nazistisk tradisjon. Rester av dritt fra disse tidlige debattene om Sametinget dukker stadig opp, som debatten om den “samiske statsdannelsen”.

Nå er det (igjen) Fremskrittspartiet som forsøker å hitle debatten om motorferdsel ved å dra en parallell mellom Sametinget og Hitlers regime. Altaposten skriver om Frps Jan Henrik Fredriksens folkemøte i Alta:

Han hevdet at rettigheter og goder er fordelt ut fra etnisitet, og sammenlignet dagens styre av Finnmark med det Hitler og måten han ønsket å organisere samfunnet.

Ifølge Fredriksen representerer Sametinget og Finnmarksloven et hitlersk regime som er ute etter å ødelegge for befolkningen i Finnmark og deres muligheter til blant annet motorisert ferdsel i naturen. Men nesten samtidig med Fredriksen deltar også sametingspresident Egil Olli på et folkemøte i Tana der han (i likhet med Fredriksen) går til angrep på forslaget til ny motorferdsellov:

Så langt har det nasjonale synet vunnet innpass. Når stortinget vedtar ny lov, forventer vi at de også setter fokus på samiske og lokalbefolkningens verdier. Tilgang til utmarka og vidde har stor betydning for folks levekår i nord, og er faktisk avgjørende for at folk velger å bo her. Da forventer vi at dette gjenspeiles i lovverket.

Så selv om de altså tilsynelatende er nokså samstemte i sitt syn på motorferdselloven og lokalbefolkningens rettigheter, så mener altså Fredriksen allikevel at begrepet “Hitler-regime” egner seg som karakteristikk på Sametinget. Hitler?

2Dec

Beretningen om en varslet konflikt: mineralloven

Mineralloven blir starten på nye konflikter om mineralutvinningen i Sápmi. Fordi dagens lovforslag langt på vei innebærer en annullering av 20 års kamp for samiske rettigheter.

Foto: David NilsenSametinget forkastet i forrige uke regjeringens forslag til ny minerallov. Dermed ble ikke Norge det første landet i verden som anerkjente urfolkets rettigheter til minerale ressurser og sikret forutsigbare rammer for gruveindustrien. Vi hadde en historisk anledning til å vedta en minerallov som ble akseptert av både urfolk, gruveindustrien og norske myndigheter, men benyttet den ikke.

Regjeringens nåværende lovforslag innebærer at urfolksrettigheter til ressurser knyttet til land og vann er begrenset til Finnmark. Samene vil dessuten ikke selv få forvalte sine økonomiske rettigheter, men må overlate dette til Finnmarkseiendommen (Fefo). Og samene skal heller ikke kunne ha rett til forhandlinger ved naturinngrep i samiske områder. I samiske øyne, altså langt på vei en annullering av alt man oppnådde i arbeidet med Finnmarksloven.

Noen medlemmer av Finnmark Arbeiderparti ville det slik. For inne i de mørkeste krokene av fylkespartiet lever nemlig restene av en gammel og udelikat partikultur. Et miljø der ord som ”samepolitikk” og ”urfolk” spyttes ut som var det halvkomposterte matrester endelig frigjort fra kolonihistoriens råtne tanngard. Fra disse krokene skrikes det i affekt og fistel:

Dokker må fan ikke gi nokka til saman. Gjør dokker det, da blir vi djevelsk sint og forbanna altså…

Noen gikk derfor samepolitisk bananas da statsråd Dag Terje Andersen beskrev planene om å innføre et urfolksvederlag. Slik skulle urfolket sikres sin rettmessige del fra inntektene av mineralutvinningen i de samiske områdene, noe som også ville medføre økt økonomisk selvbestemmelse for samer og Sametinget. Fylkesordfører Runar Sjåstad og deler av fagbevegelsen fikk omsider partiets nestleder Helga Pedersen til å erklære urfolksavgiften som død og begravd. Istedenfor innføres ”økt grunneieravgift”, forvaltet av Finnmarkseiendommen (Fefo) Hvorfor? Tja, det viktigste er antakelig ikke at Fefo skal forvalte pengene, men at Sametinget ikke skal det.

La meg minne om at det er samene som urfolk som har folkerettens særskilte beskyttelse av sine rettigheter til land, vann og ressurser. I praksis er den økte grunneieravgiften å regne som urfolkspolitisk tyvgods. Grunneieren Fefo og finnmarksbefolkningen er jo allerede sikret kompensasjon fra mineralvirksomheten, via ordinær grunneieravgift. I tillegg legger de altså beslag på det som hører urfolket til. Hvorfor? For å hindre noen fra å bli kjempesinte for at samene får noe.

Folkeretten sier ikke at ”urfolk har rettigheter til land og vann med mindre noen blir utrolig sinte og provoserte av det.” Men slik har vi valgt å tolke folkeretten i Finnmark. For så lenge man forhindrer Sametinget fra økonomisk selvbestemmelse, er det fremdeles flertallet av gode nordmenn som bestemmer det aller meste. Og flertallet, det har i de siste 100 år i Finnmark alltid vært Arbeiderpartiet.

Sametinget sa nei til loven fordi et ja ville betydd å akseptere at alle samiske rettigheter til land og vann etablert gjennom 20 års år kamp skulle annulleres. Og da kunne vi like godt lagt ned Sametinget.

Men da hadde det nok blitt fest selv i de mørkeste partikrokene, tenker jeg.

Foto førstesiden og i artikkel er tatt av David Nilsen og tilgjengeliggjort gjennom en Creative Commons-lisens.

4Nov

Erna, samene – og statens rolle i samepolitikken

Høyre og leder Erna Solberg har, i et anfall av valgkampfeber og ydmykhet overfor landets urfolk, fått øynene opp for Sametinget og samepolitikk. Utmerket. Intet gleder meg mer enn litt mer markedsøkonomi og liberalkonservativ tankegang inn i norsk samepolitisk debatt, som de siste ti år har hatt som prinsipp at alt som vedrører norske samer og norsk samepolitikk må initiseres, finansieres og drives av staten.

Og mens Erna entusiastisk går rett i NRK Sámi radios felle og lar seg lede inn i diskusjoner om statens selvsagte og stadig utvidbare ansvarsområder, vil jeg foreslå at Høyre inkorporerer prinsippet om økonomiske selvbestemmelse for Sametinget. Høyres rolle i samepolitikken må være å vise at det finnes veier til samisk selvbestemmelse og en god samepolitikk som ikke handler om statlig (over)styring.

Årlige, frie rammebevilgninger til det samiske parlamentet i retning av det nåværende direktør Rune Fjellheim har foreslått, ville være et utmerket utgangspunkt for Høyre. Ordningen er nærmere omtalt i artikkelen “Den samiske tusendelen av statsbudsjettet“, og lisensen for dette nettstedet gjør at Høyre står fritt til å kopiere hele teksten og lime den inn i sitt samepolitiske program. Værsågod.

Det ville i alle fall betydelig høyne kvaliteten og regneferdigheten betydelig i forhold til Høyres og John-Arild Josefsens bidrag så langt i den samepolitiske debatten.

28Oct

Å ta livet av et språk

Samisk er et døende språk. Noen vil gi ungdom og foreldre skylda for det. For da blir det bedre, eller?

40 representanter for ulike arktiske urfolk var samlet tidligere i Tromsø for å bekjempe språkdøden. Ifølge fagfolkene taper urfolksspråkene i konkurranse med majoritetsspråkene. Det hevdes at ungdommen velger bort bruken av sitt eget språk. Og foreldrene deres tar heller ikke tilstrekkelig ansvar.

Hvilke valg er det språkforskerne mener ungdommen har? Har samiske barn og unge lærebøker på samisk eller litteratur som stimulerer språk og leselyst? Nei. Finnes Harry Potter på samisk? Nei. Oversettelser av etterspurt litteratur er ikke politisk eller kulturelt korrekt for samiske forleggere – og heller ikke for finansieringskilden for litteratur (Sametinget). Formålet med samiske bøker er at de skal produseres av samer, på samisk og at de er offentlige finansiert av samiske myndigheter. Det er samisk litteratur. Om noen faktisk leser bøkene, er det ingen som bryr seg om. Det er ikke et mål.

Har samiske barn samiskspråklig programvare når de skal ferdes på nett og i sosiale medier? Nei. Nettet er fullt av programvare og tjenester som er åpne for oversettelser til samisk. OpenOffice er en fri programvarepakke som enkelt kunne vært oversatt til samisk og delt ut gratis til alle samiske skoler og elever. Har noen oversatt OpenOffice til samisk? Nei. Facebook er tilgjengelig for oversettelse. Har noen oversatt Facebook til samisk? Nei.

Oversetterne er opptatte med å oversette kommunale og politiske sakspapirer eller med reise på språkseminarer. Sametinget bevilger 50 millioner kroner til de samiske kommunene hvert år for å «kompensere for merkostnader knyttet til tospråklighet». Smak på den:  merkostnader knyttet til tospråklighet. En samisk kommune mener altså at den må ha ekstra betalt for å betjene sine samiske, tospråklige innbyggere. Positive holdninger til språk, det der.

Burde vi ikke bruke språkpengene der de faktisk kunne bidratt til vekst i bruken av samisk? Det ville kostet noen titalls tusen kroner å oversette programpakken OpenOffice til samisk, som ville gitt alle samiske barn og hele samfunnet en samiskspråklig programvarepakke. Facebook kunne vært oversatt for tilsvarende. Det samme som det koster å ha et par deltakere på en hvilken som helst språkkonferanse.

Dårlig samvittighet hos foreldre og ungdom sikrer ikke språkets overlevelse, selv om enkelte stadig insisterer på at det å snakke samisk er et spørsmål om samfunnsmoral og korrekt politisk innstilling. Dem om det. For oss andre handler språk om å forstå og bli forstått. Om kommunikasjon. Om samtaler. Om mennesker.

Språk er det grunnleggende sosiale elementet i ethvert samfunn. Oversetting av sakspapirer og resolusjonsforslag  er og blir en språklig blindvei. Ja, noen foreldre velger norsk fordi de da vet at ungene får skolebøker på samme språk som undervisning skjer. Fordi de lever lettere med å ta livet av et språk, enn å ydmyke sine egne barn ved å velge en 10-årig samisk skole uten læremidler og lærere.  Så kall dem gjerne svikere. Men deres barn kommer oftere glad og smilende hjem fra skolen.

Det er et svik man kan leve med.

Oppdatert
Akkurat når du tror det ikke kan bli verre, så er det akkurat det det blir. Samiske parlamentarikere har samlet seg til konferanse i Rovaniemi – åpenbart for å løse problemene knyttet til det samiske språk. Og her er løsningen som fikk applaus blant parlamentarikerne:

Rovaniemi parlamentarikerkonferanse 2008

24Oct

Samepolitikk på Wikipedia

I dag leste jeg at samepolitiker og tidligere visepresident i Sametinget Ragnhild Lydia Nystad skulle få en hederspris. I den forbindelse forsøkte jeg å google henne. Jeg oppdaget at det var lite informasjon å finne , så jeg satte meg fore å skrive en liten stubb om samepolitikeren Nystad. Det endte med følgende bidrag på Wikipedia:

Det slo meg at kanskje noen samepolitisk interesserte leser denne bloggen og kanskje også ville være interessert i å bidra på artiklene. Derfor skrev jeg om det her også.

Dessuten synes jeg Wikipedia utgjør et av de viktigste verktøy for global og sosial kunnskapsdeling, og er sånn sett vel verdt å bruke litt tid på.

24Oct

Gratulerer Ragnhild med velfortjent pris

Samepolitiker Ragnhild Lydia Nystad  hedres i dag med ærespris fra Norske Samers Riksforbund. Ifølge NRK skjer utdelingen i dag  på organisasjonens landsmøte i Kautokeino.  Nystad er blant annet tidligere leder av Norske Samers Riksforbund og mangeårig visepresident i Sametinget.

Jeg oppdaget i anledningen at det ikke fantes en artikkel på Wikipedia om deg Ragnhild, så jeg lagde en begynnelse på en. Den er alkt for kort til å gi deg rettferdighet, men det er en start. Så kan alle de som føler seg kallet, også du, gi tips om andre ting som bør stå i artikkelen. Ikke minst, gi beskjed eller rette opp selv eventuelle feil som finnes:

Ragnhild Nystad

21Oct

Den parlamentariske tilliten

Den som forholder seg til samiske medier alene kan lett få inntrykk av at det fullkomne parlamentariske kaos råder på Sametinget. Riktig så ille er det ikke.

Samiske medier har i uker og måneder rapportert at det er usikkert hvorvidt sametingspresident Egil Olli fortsetter. Men at sametingspresidenten har hatt intensjoner om å fortsette og lede parlamentet har det aldri vært tvil om. Det har imidlertid vært høyst usikkert om han fremdeles har tillit fra flertallet av de folkevalgte.

For da Norske Samers Riksforbund (NSR) foreslo å endre parlamentets vanlige behandling av politiske meldinger i behandlingen Sametingsrådets politiske melding om de samiske institusjonene, så stilte i realiteten NSR mistillitsforslag mot det sittende Sametingsrådet. Mediene og NSR har imidlertid lykkes med å framstille det hele som om sametingspresident Egil Olli og hans sametingsråd vurderer å gå av.

Sametingsrådet fra alle politiske leire må selvsagt gis anledning til legge fram sin egen politiske plattform på ulike samfunnsområdene. En melding er intet annet enn en politisk redegjørelse over hva rådet mener – og hva rådet planlegger å gjøre. Senere vil de konkrete sakene (ordninger, bevilgninger, mv.) måtte behandles og vedtas av Sametinget. Da må selvsagt rådet regne med å få motbør av sine politiske fiender.

Når Sametingets parlamentariske lederskap (møtelederskapet) fikk tenkt seg om, kom også de til at NSRs medlemmer i plan- og finanskomiteen opptrådte i strid med tidligere praksis, og anmodet parlamentet om å gå tilbake til sin vanlige behandlingsmåte av politiske meldinger:

«Det anbefales at Plan- og finanskomiteen åpner saken og endrer innstillingen slik at den blir i tråd med Sametingets praksis.»

Møtelederskapets anmodning var med andre ord krystallklart. Men parlamentarisk leder for Norske Samers Riksforbund, Aili Keskitalo, avviste anmodningen. Dermed bekreftet hun altså at partiet var ute etter en direkte konfrontasjon med Arbeiderpartiet og Sametingsrådet.

Men er de ikke det da, de politiske partiene – i konstant konfrontasjon med hverandre? Er det ikke det som er politikk? Ja, og nei. Opposisjonens jobb er å plage og kritisere den politiske ledelsen. Men det er også opposisjonens jobb å følge de politiske reglenebåde de skrevne og de uskrevne.

Demokrati handler ikke bare og alltid om hvilke grupper som kan samle et flertall for sitt syn – og dermed gjennomføre sin politikk gjennom votering.  Et demokratisk system forutsetter et regelverk som sikrer rettferdighet, langsiktighet, forutsigbarhet og styringsdyktighet. I hvilken grad et demokratisk system er vellykket eller ikke, avgjøres først og fremst den tilliten vi alle har til det.

Tilliten til Sametinget som forvaltningsorgan og parlament har ofte vært tema i offentligheten, noe som forteller at tilliten kan bli bedre. Det er derfor stor forskjell på om Sametingsrådet trekker seg eller blir kastet ved mistillitsforslag på bakgrunn av saksbehandlingsreglene. Opposisjonen må også ta ansvar for sine politiske handlinger.

Mitt tips er at sametingspresident Egil Olli fremdeles er president ved utgangen av neste uke. Jeg ser ikke for meg at NSR får flertall til å kaste sametingsrådet bare for å endre reglene for den politiske saksbehandlingen.

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.