Tag: samisk

24Feb

Anbefalt blogg: “store verk – med fotnoter – og popmusikk”

store verk – med fotnoter – og popmusikk er en fascinerende blogg og ganske ulik de jeg har lest til nå. Den er lavmælt (wehei, er det blogging da? Ja, tenk det kan det godt være) og den er undrende og full av morsomme, villfarende tanker uten alltid en åpenbar rød tråd .

Jeg oppdaget den ganske tilfeldig ved at hun (Siri Gaski) hadde lenket til en av mine artikler. Når jeg så leste hennes skamløse oppfordring til mediene om å hyre henne som skribent, så fant jeg også (et muntert) forbehold:

Æ e både til salgs og kjøpbar æ! (men æ forbehold mæ retten til å skrive ting som ville fått mæ oppsagt i Sagat, bare sånn at vi har det på det klare)

6Feb

Rapport fra nasjonaldagen i Oppegård og Oslo

6. februar er samenes nasjonaldag. Derfor ringte vekkerklokken kl. 0645 i dag, idet to voksne og fire barn skulle gjøres klar og transporteres til nasjonaldagsfrokost med ordfører Fabian Stang og byrådsleder Erling Lae på Oslo rådhus kl 09.00 i dag. Frokosten er et flott tiltak fra kommunens side, og gir samtidig samer i stor-Oslo en utmerket unnskyldning og anledning for å møtes. Vi samer er jo ikke tung å be når vi står overfor muligheten til å spise, prate og drikke kaffe med slekt, venner og sambygdinger.

Både Lae og Stang framhevet at samefolket har sin naturlige og høyst velkomne plass i byens mangfoldige kulturgrunnlag. Men Lae understreket at samene i Oslo godt kunne bli mer synlig og stille høyere krav overfor Oslo kommune. For ifølge Lae løper ikke samene ned dørene på rådhuset. Noe de altså ifølge byrådslederen burde gjøre i større grad.

Fra Oslo rådhus gikk familiens ferd til Kirkens hus og den offisielle åpningen av nettstedet for samisk trosopplæring:

Byturen ble avsluttet på med et høyst tradisjonelt samisk måltid på Peppes pizza. Og som alle samer kjenner til; hvor enn hyggelig det er å pynte seg og møte kjenninger, lyge og fortelle en hel dag, så er det ingen lykke som helt når opp til den som du kjenner når dagen er omme og du kan rive kofter og skjerf av kroppen.

3Feb

Mer tilskudd, takk.

All verdens milliarder i tilskudd hjelper lite når man allikevel motsetter seg ethvert forsøk på å etablere ny industri og nye næringer i samiske områder. For poenget er vel stadig at vi skal jobbe og tjene penger? Eller?

Det er foreslått opprettet et statlig fond på 3 milliarder kroner for næringsutvikling i de samiske områdene. Beløpet kunne like gjerne vært 100 milliarder. Hovedutfordringen knyttet til næringslivet i de samiske områdene er at så få folkevalgte egentlig ønsker et fungerende næringsliv.

Gruveindustri er bannlyst. Turisme ønsker vi ikke, det er bare mas. Jakt og fiske, bærplukking, hyttebygging og motorferdsel er som kjent aktiviteter vi mener skal foreholdes fastboende i Finnmark. Og knapt nok de. Jakt– og fiskeinteresserte EU-borgere kan som kjent dra dit peppern gror, dersom de er velkomne der. Fiskeoppdrett skader villfisken i elvene og forurenser fjordene og må stanses. Olje- og gassutbygging skader miljøet og fisket i kystnære områder og må bekjempes.

Så si meg da: hva skal vi med næringsfond propp fulle av statlige milliarder øremerket for samiske næringer? Og hvilke samiske næringer snakker vi om? Trenger vi enda mer tilskudd til kystfiske i fjorder som stadig færre fisk lever i? Enda mer tilskudd til rundballemaskiner i stadig mer marginale jordbruksområder? Mer til doudji som ingen kjøper? Mer pressestøtte til samiske medier som velger å selge gamle nyheter på papir framfor ferske nyheter på nett?

Er det min påstand at ingen kjøper duodji, eller at landbruket i Tana ikke leverer melk og kjøtt til forbruk? Nei, det er ikke det. Begge næringer leverer og selger utmerkete produkter. Men verken duodji-industrien eller det arktiske landbruket skaper tilstrekkelige økonomiske verdier. Vi er inne i en sirkel hvor de samiske næringene har blitt avhengig av stadig større tilskudd og subsidier, og hvor offentlig subsidiering av det meste anses som en normal forretningsmodell. Faktisk blir vi rasende dersom noen prøver å redusere den offentlige støtten. Vi mener til og med vi har krav på den. I praksis lever vi jo da på trygd.

Finnmarkseiendommen burde ikke stenge EU-borgere og søringer ute av fylket, men invitere dem gladelig gjennom massive reklamekampanjer om å ta naturen i Finnmark i bruk. La dem (og oss) bygge hytter i tusentall og øke folketallet. Slik skaper vi en større handels- og servicenæring som også gjør det bedre for oss som allerede bor her. Slipp til gruveindustrien og grav opp gullet. Olje og gassutvinning? Ja, for svarte!

Men hva med laksefiske i elva da? Peis på, selg fiskekort til det ryker av billettautomaten. Selvsagt ønsker også jeg å kunne kaste snøret i elva og i fjellvannet jevnlig. Men mest ønsker jeg en framtid der jeg og mine barn ikke lenger behøver å leve på trygd og offentlige almisser. En framtid hvor unge samer kan se på bygdene som et mulighetenes marked, med valgfrihet knyttet til karriere, fritid og økonomi.

De siste tiårene har vi nemlig sett at det ikke har manglet risikovillig kapital for etablering av nye næringer. Det har manglet politisk vilje. Og fantasi. Forslaget om et samisk næringsfond på 3 milliarder bærer preg av det samme.

19Jan

Olav Gunnar Ballos samiske konspirasjoner. Revisited.

SVs Olav Gunnar Ballo har i en årrekke gjort det til sin oppgave å kritisere samiske og norske myndigheter og partier arbeider for økte samiske rettigheter. I det store og hele mener Ballo det nå får være nok med særbehandling av samer. Derfor er Ballo motstander av Sametinget, Finnmarksloven, Finnmarkseiendommen, samisk reindrift og det meste annet innen norsk samepolitikk.

Og det er selvsagt fritt opp til enhver å mene det Ballo mener om samer og samepolitikk. Men hans mugne og gjennomkonspiratoriske perspektiv på det samiske samfunnet siver nok en gang gjennom når han blir bedt om å kommentere Riksrevisjonens beslutning om å gjennomgå Reindriftsforvaltningen og det stigende reintallet. NRK Troms og Finnmark rapporterer:

Både politikerne og reindriftsforvaltningen har vist unfallenhet i frykt for å trå samiske interesser på tærne, mener Ballo. Han mener denne politiske korrektheten Ballo er mye av årsaken til problemene i reindriftsnæringen. (..) Ballo håper Riksrevisjonen vil ettergå reindriftsforvaltningen like uredd og nøye som de har gjort med stortingspensjonene. – Jeg håper Riksrevisjonen er like tydelig i denne typen spørsmål, og ikke søker å fremstille dette med en politisk korrekthet hvor de skyver saken inn under teppet.

Riksrevisjonen har vel knapt gjort seg fortjent til Ballos skepsis, uredde som revisjonen er både i saker som angår stortingspensjoner, Forsvaret og andre? Så hva mener da Ballo med sin frykt for politisk korrekthet?

Reindrift er en samisk næring. I Ballos forestillingsverden er det derfor grunn for å anta at Riksrevisjonen kan komme til å smittes av den politiske idioti som rammer alle som nærer kontakt med samer. Resultatet er at revisjonen kan komme til å framstille fakta om forvaltning og reindrift vridd og feilaktig (politisk korrekt) for å skåne den samiske næringen og det samiske samfunnet fra skandale og kritikk.

Oppdatert tirsdag 20. januar:
Riksrevisor Jørgen Kosmo forsikrer at han ønsker alle kort på bordet om reintallet.

16Jan

Facebook på samisk nærmer seg

I dag arbeider 25 oversettere med å få oversatt Facebook til (nord)samisk (velg: Davvisámegiella). Per i dag er alle ord og begreper i ordlisten oversatt, mens det gjenstår en del fraser som fremdeles ikke er oversatt – 23.921 fraser. Men Facebook har allerede en slags samisk versjon, selv om ikke alt er på plass riktig ennå (bilde nederst på siden).

Facebook - oversettelse(Klikk på bildet for større versjon) Som over alt ellers er det et mindretall som gjør hoveddelen jobben, så dersom du ønsker å bidra til Facebook på samisk så kan du det her.  Da går det raskere. Til sammenlikning hadde den norske oversettelsen 6367 oversettere og den nynorske (beta) 1578.

Oversettelse av Facebook krever innsats på ulikt nivå, så du må faktisk ikke være oversetter eller translatør for å være til nytte i prosjektet. En viktig del er å ta stilling til ulike forslag til oversettelser – som er kvalitetssikringen i arbeidet.

Facebook - samisk versjon

23Dec

Tid for tradisjoner

Julen er sesongen for tradisjoner. Jo eldre jo bedre. Det er et uttrykk for vår tro på det opprinnelige og ekte. På det gode.

JuletreMin gode venn har hver jul i 15 år gjort et nummer av juletreet. Juletreet er, ifølge min venn, ikke en samisk skikk, men noe norsk-importert kulturgriseri. Juletreet hører ikke hjemme som en del av den samiske julefeiringen, mener han. Den samiske julefeiringen?

Bruk av juletre ble først en juletradisjon i Schlesien i Preussen på 1500-tallet. I de neste tre hundre årene spredte skikken med juletre seg ut over Europa og til Norge. Så å kalle juletreet norsk er like presist og meningsfullt som å snakke om samisk tradisjonell høsting og motorferdsel i samme setning. Sammenhengen er ikke nødvendigvis åpenbar.

Å kalle noe for tradisjonelt er et forsøk på å gjøre noe opprinnelig og godt. Og ekte. Dermed gir vi det verdi ut over det hverdagslige og praktiske. Men samtidig gir vi det ”tradisjonelle” status som noe bedre enn ”det andre”. Etablerte tradisjoner er derfor en effektiv måte å hindre fornyelse. Derfor snakkes det følelsesladet om Høyesteretts forbud mot stikking av samekniv i hjertet ved avliving av rein. For selv om man deler Høyesteretts mening om bedre avlivingsmetoder, er man altså lei seg for at norsk lov går foran samiske tradisjoner. Hvorfor?

Fordi våre samiske tradisjoner er “automatisk gode”. Vi har drevet med dem over lang tid, og de er automatisk sikret vårt beste emosjonelle forsvar. Andres tradisjoner er jo atskillig mer tvilsomme, ettersom vi ikke kan gå god for dem. De er vi atskillig mer kritiske til. Juletrær, for eksempel.

For i Sápmi får vi vår verdi ut fra hvor ”tradisjonelt” vi lever. Forsker Christina Åhrén viser i doktorgradsoppgaven ”Er jeg en ordentlig same?” at samers muligheter i det samiske samfunnet i sterk grad reguleres av hvor tradisjonelt de lever. Tilknytning til reindrift og kunnskaper i samisk språk gir økt status i forhold til et mer ”svensk” liv. Derfor får kanskje Jovnna og Niillas finere julegaver fra áhkku enn Victoria og Espen.

Vi er ikke bedre enn svensker, nordmenn eller tyrkere. Vi ikke bare tillater arvesynd, men vi bruker den aktivt i samfunns- og arbeidsliv. Hvor ofte hører man ikke at ”hun er av dårlig slekt”? Dersom en av dine samiske forfedre har gjort noe kritikkverdig, så må du og slekten leve med dommen og skammen. Alle vet jo det? Evig eies som kjent kun et dårlig rykte i Sápmi. I politikken, arbeidslivet og i bygda. Og på skolen.

I lys av idealet om å bevare den samiske storfamiliens integritet, er overgrep, psykiske lidelser og drukkenskap holdt skjult og fortiet. Barns framtid er villig vekk ofret for bevaring av slektens gode navn og rykte. Det noen kaller konsensus-tradisjon, kaller andre hersketeknikk og undertrykkelse. Tradisjoner er ikke gode helt av seg selv.

Men nå er det jul, og julen er tiden for tradisjoner og de gode opplevelsene. Noen ganger er et juletre bare et juletre, og ikke et kulturimperialistisk kuppforsøk fra majoritetsbefolkningen eller tysk middelalder. For de som tror på slikt, er julen en feiring av frelserens fødsel. For oss som tviler, er julen uansett en utmerket anledning for fornyelse av gamle verdier og foreldet tankegods.

Her i huset blir det samisk juletre i år også. Fra Danmark. Jeg ønsker hver eneste leser en fredelig og god jul.

Fotograf er stephendl og bildet er delt via en Creative Commons-lisens.

9Dec

Invitasjon til samtale. I all offentlighet.

Jeg setter dagsorden. Jeg bestemmer hva du skal snakke om. Meg er gitt all makt. Og det aksepterer du. Det er ikke min feil.

For snart 20 år siden lot jeg meg fascinere av at den samiske offentligheten ble dominert og styrt av journalistene og redaktørene. Og lite har endret seg på disse årene. Fremdeles er det bladsmørerne som styrer ordet i Sápmi.

I samisk kultur er det vanlig å tie når man er uenig. Altså; den som tier, samtykker ikke! Men på den andre siden; den som samtykker holder som regel også kjeft. Og slikt blir det naturligvis ikke mye offentlig debatt av. Med unntak av noen ufarlige saker og tema som hvor vi stort sett er enige – og hvor vår kritikk stort sett rammer folk og myndigheter utenfor det samiske samfunnet. I saker hvor vi er uenige derimot, holder vi mye kjeft. Offentlig.

Det er ikke lenge siden samiske akademikere kritiserte NRK Sámi radio for å være for kritiske. Med andre ord: ikke skal journalistikken være for kritisk og ikke skal vi debattere de vanskelige sakene heller. De samiske mediene har i mange tiår enveiskommunisert med sine lyttere. Alt i alt har dette ført til at vi i dag har en offentlig samtale med mye hvisking i krokene, internt i partiene og innestengt på møterommene. Vi har en semi-offentlig samtale som aldri løftes helt ut til de den angår: samene. De samiske enveismediene har ufortjent fått monopol på å definere hva vi skal snakke om.

Da jeg startet denne spalten i Ságat hadde jeg derfor ingen illusjoner om et stort folkelig engasjement eller offentlig debatt. Men jeg hadde forventet at noen flere tok kontakt med meg enn hva tilfellet har vært. Jeg forventet at noen forsøkte å selge inn en hjertesak, et tema eller en argumentasjonsrekke. Jeg hadde forventet at i alle fall folkevalgte ville ta en telefon.

Men i løpet av trekvart år som kommentator i Ságat har jeg altså ikke mottatt en eneste direkte henvendelse. Jeg synes det er rart at folk som lever av sine politiske meninger ikke forsøker å overbevise meg. Hvorfor føler ikke flere et behov for å føre en offentlig samtale om politikk som velgerne kan følge med på – og kanskje til og med delta i? Kan det være fordi en offentlig debatt om politikk allikevel ikke er så viktig – fordi alle beslutninger til syvende og sist gjøres i rom og på arenaer der folk flest allikevel ikke har innflytelse?

Mange sitter pent på stolen og venter på at journalisten skal ringe og invitere dem inn i samtalen. Men denne makten bør ikke jeg eller andre journalister få ha alene. Nå vil jeg gjerne dele den med deg, enten du er folkevalgt eller ikke. Nå vil jeg høre dine meninger. Er du misfornøyd med medias fokus? Hva har sa du gjort til å endre medienes oppmerksomhet? Eller sitter du og venter på invitasjon fra de samme journalistene du kritiserer?

Hvilke saker synes fortjener mer oppmerksomhet og mer debatt? Noe jeg bør holde munn om? Hva diskuteres for lite? For mye? Dersom du du skriver kommentarene i kommentarfeltet her, kan du samtidig se alle de andre som også mener noe om saken.

Du er nå nok en gang invitert inn i den offentlige samtalen. Hvorfor finner du deg i det?

Artikkelen er skrevet til ukentlig spalte i den samiske avisen Ságat.
 
3Dec

Historisk motorferdsel i Sápmi

Under tittelen “Historiker støtter Olli” avslører NRK at historiker Aage Solbakk støtter sametingspresident Egil Ollis konklusjon om at lokalbefolkningen bør få ferdes motorisert i i utmark mer enn turister og andre tilreisende. Supert, det er nok Olli tilfreds med. Men det er sikkert mange ulike yrkesgrupper som støtter Olli, og sikkert like mange som ikke gjør det.

Kan nå representanter fra alle yrkesgrupper som er representert blant Ollis støttespillere regne med oppslag i NRK – eller er dette spesielt en tjeneste for historikere fra Tana? Eller er det NRKs profesjonelle mening at historikere må antas å ha større kompetanse på motorferdsel enn folk flest?

Mest sannsynlig er saken et utslag av den utbredte samiske selvforståelsen om at  “samer har drevet motorferdselbasert høsting i naturen i tusenvis av år”. Sånn sett er også motorferdsel en sak for samiske historikere. Først og fremst.

2Dec

Beretningen om en varslet konflikt: mineralloven

Mineralloven blir starten på nye konflikter om mineralutvinningen i Sápmi. Fordi dagens lovforslag langt på vei innebærer en annullering av 20 års kamp for samiske rettigheter.

Foto: David NilsenSametinget forkastet i forrige uke regjeringens forslag til ny minerallov. Dermed ble ikke Norge det første landet i verden som anerkjente urfolkets rettigheter til minerale ressurser og sikret forutsigbare rammer for gruveindustrien. Vi hadde en historisk anledning til å vedta en minerallov som ble akseptert av både urfolk, gruveindustrien og norske myndigheter, men benyttet den ikke.

Regjeringens nåværende lovforslag innebærer at urfolksrettigheter til ressurser knyttet til land og vann er begrenset til Finnmark. Samene vil dessuten ikke selv få forvalte sine økonomiske rettigheter, men må overlate dette til Finnmarkseiendommen (Fefo). Og samene skal heller ikke kunne ha rett til forhandlinger ved naturinngrep i samiske områder. I samiske øyne, altså langt på vei en annullering av alt man oppnådde i arbeidet med Finnmarksloven.

Noen medlemmer av Finnmark Arbeiderparti ville det slik. For inne i de mørkeste krokene av fylkespartiet lever nemlig restene av en gammel og udelikat partikultur. Et miljø der ord som ”samepolitikk” og ”urfolk” spyttes ut som var det halvkomposterte matrester endelig frigjort fra kolonihistoriens råtne tanngard. Fra disse krokene skrikes det i affekt og fistel:

Dokker må fan ikke gi nokka til saman. Gjør dokker det, da blir vi djevelsk sint og forbanna altså…

Noen gikk derfor samepolitisk bananas da statsråd Dag Terje Andersen beskrev planene om å innføre et urfolksvederlag. Slik skulle urfolket sikres sin rettmessige del fra inntektene av mineralutvinningen i de samiske områdene, noe som også ville medføre økt økonomisk selvbestemmelse for samer og Sametinget. Fylkesordfører Runar Sjåstad og deler av fagbevegelsen fikk omsider partiets nestleder Helga Pedersen til å erklære urfolksavgiften som død og begravd. Istedenfor innføres ”økt grunneieravgift”, forvaltet av Finnmarkseiendommen (Fefo) Hvorfor? Tja, det viktigste er antakelig ikke at Fefo skal forvalte pengene, men at Sametinget ikke skal det.

La meg minne om at det er samene som urfolk som har folkerettens særskilte beskyttelse av sine rettigheter til land, vann og ressurser. I praksis er den økte grunneieravgiften å regne som urfolkspolitisk tyvgods. Grunneieren Fefo og finnmarksbefolkningen er jo allerede sikret kompensasjon fra mineralvirksomheten, via ordinær grunneieravgift. I tillegg legger de altså beslag på det som hører urfolket til. Hvorfor? For å hindre noen fra å bli kjempesinte for at samene får noe.

Folkeretten sier ikke at ”urfolk har rettigheter til land og vann med mindre noen blir utrolig sinte og provoserte av det.” Men slik har vi valgt å tolke folkeretten i Finnmark. For så lenge man forhindrer Sametinget fra økonomisk selvbestemmelse, er det fremdeles flertallet av gode nordmenn som bestemmer det aller meste. Og flertallet, det har i de siste 100 år i Finnmark alltid vært Arbeiderpartiet.

Sametinget sa nei til loven fordi et ja ville betydd å akseptere at alle samiske rettigheter til land og vann etablert gjennom 20 års år kamp skulle annulleres. Og da kunne vi like godt lagt ned Sametinget.

Men da hadde det nok blitt fest selv i de mørkeste partikrokene, tenker jeg.

Foto førstesiden og i artikkel er tatt av David Nilsen og tilgjengeliggjort gjennom en Creative Commons-lisens.

27Nov

Samiske læremidler ikke tilpasset læreplanen

En undersøkelse foretatt av Fylkesmannen i Finnmark viser at de samiske skolene ikke kjøper inn de nyeste samiske læremidlene. Lærerne oppgir dessuten at læremidlene som de benytter, ikke er tilpasset kunnskapsmålene i Kunnskapsløftets samiske læreplaner. Oversikten viser blant annet at det finnes svært få samiske læremidler produsert for læreplanene i Kunnskapsløftet.

De fleste bøkene i bruk i skolen i dag er fra perioden 2001-2007. Samtidig oppgir skolene at de ofte bruker læremidler som er enda eldre enn det. Lærerene mener det er stort behov for nye læreboker i grunnskolen i fagene samfunnsfag, samisk 1. språk, samisk 2. språk, naturfag, RLE og matematikk.

Undersøkelsene er gjort av Finnut Consult AS i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Målet med undersøkelsen var å kartlegge omfanget av samiske læremidler tilgjengelig og i hvilken grad de er tilpasset Læreplan Kunnskapsløftet 06 Samisk. I tillegg skulle undersøkelsen avdekke behovet for nye samiske læremidler.

Du kan laste ned hele rapporten her.

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.