Tag: samisk

24Nov

Strategi for samisk. Eller: Oro jaska beana.

Fire ungdommer fra Nesseby har gjort at hele nasjonen synger samisk. Kanskje burde vi spørre dem om en ny strategi for landets samiskundervisning?

La meg først si, siden ingen andre har sagt det: The Black Sheeps har antakelig gjort mer for samisk språk og utdanning enn all verdens politikerinitierte tiltak de siste årene. En håndfull samiske ungdommer fra Nesseby har lykkes med å skape entusiasme for samisk gjennom en fantastisk iørefallende låt og et par minutters intervju på talkshowet Grosvold. I motsetning til våre folkevalgte, som i årevis har strødd rundt seg med titalls millioner kroner i språkmidler. Alle pengene har ikke engang klart å begeistre de folkevalgte selv.

Jeg er ikke overrasket over fra samisk ungdom får til. Som The Black Sheeps. Et mellomlangt liv (man er fremdeles ung) har lært meg at det ofte nettopp er ungdommen som får det til. Det er som regel ungdommenes foreldre jeg skuffes over.

Som enkelte folkevalgtes rituelle klaging over det manglende undervisningstilbudet til samiske elever i kommuner utenfor det samiske kjerneområdet. Ikke sjelden går sametingsrepresentanter på talerstolen (det er som regel de samme) i Karasjok og refser kommunene. Oslo. Os. Stavanger. Og de over 400 andre kommunene som sliter med å skaffe sine samiske elever den opplæringen de har krav på. Dersom ekkoet av klagene fra talerstolen er alt man hører, så kan man få inntrykk av at det i landet hersker en anti-samisk holdning til opplæring av samer.

Men det gjør det ikke. Holdningene i indre Finnmark er en like stor del av problemet. Saken er nemlig at det nærmest er umulig å skaffe samisklærere i kommunene utenfor indre Finnmark. I de færreste kommuner er det så mange elever med krav til samiskundervisning at kommunene kan forsvare å ansette lærere i heltidsstillinger. Og man flytter ikke fra Tana til Fredrikstad eller Lillesand for en 12 prosents stilling som samisklærer.

Men det forhindrer naturligvis ikke taletrengte å skåre billige politiske poeng på den påståtte vrangviljen rundt om i kommunene. I samiske kjerneområder går lærerutdannede nærmest i kø. Så mange er det, at det selvsagt ikke er plass til alle i skoleverket. Derfor dominerer de lærerutdannede andre akademiske arbeidsplasser også.  Det er ingen samisk lærermangel. Vi har masse samisklærere. Men vi mangler lærere som vil undervise i samisk.

Hva om de etablerte seg som lærernettverk og tilbød kvalifisert fjernundervisning eller alternative organisasjonsformer for samiskundervisning til alle landets kommuner? Ingen andre områder i verden er spesialkompetansen i samisk språk og opplæring større enn nettopp her. Markedet finnes jo åpenbart. Vi har skapt det, med krav til samiskundervisning i læreplaner og opplæringsloven. Alle landets kommuner er pålagt å tilby samiskundervisning til samiske elever.  Det burde være en gullkantet forretningsidé. Men vi er blitt for vant til å klage. Å skylde på noen.

I mellomtiden håper vi The Black Sheeps legger ut på en landsomfattende turné. Vi vil så gjerne snakke samisk med begeistring. Nå kan vi det. Det har ungdommen fra Nesseby gitt oss! Men hva med kommunenes mange språkmillioner og tospråkligheten?  Hva med statens ansvar? Regjeringen? Sametinget? Hvem har skylda for alt som går galt?

Å, hold kjeft og syng! Oro jaska beana.

17Nov

Den samiske skolen er død. Hvil i fred.

De samiske skolene er landets dårligste. Der mobbes det mest og læres minst. Hvor lenge skal vi ofre samiske barn og ungdommer for en innholdsløs idé om en samisk skole?

Resultatene fra nasjonale kunnskapsprøver dokumenterer igjen det vi alle fryktet: den samiske skolen scorer dårligst i alt, unntatt mobbing. Resultatene for Karasjok skole er i så måte heller ingen lystig lesing. Men Karasjok skole er bare en av flere samiske skoler, vil noen innvende. Det finnes da flere samiske skoler. Ja, det er korrekt.

Men Karasjok er også den bygda som burde ha de best tenkelige forutsetninger for å lykkes som et samisk lokalsamfunn og med en samisk skole. Sametinget er lokalisert i Karasjok, NRK Sámi radio og andre samiske kultur- og kompetanseinstitusjoner har sitt hovedsete der. Bygda har dessuten betydelige spesialressurser i form av spesialpsykologisk og psykiatrisk kompetanse, hvor nettopp den samiske språk- og kulturkunnskapen fremheves. En tilsvarende samling spesialkompetanse og ressurser på det samiske samfunnet finnes ikke maken til noe sted i landet. Man burde kunne forvente at all denne formidable samiske spesialkompetansen ga noen synlige og målbare resultater?

Så mange ressurssterke samiske foreldre burde utgjøre en kraftfull samarbeidspartner for en en i utgangspunktet positiv innstilt kommuneadministrasjon? Åpenbart ikke. Verken foreldrepåvirkningen eller kommunens positive holdning til samisk utdanning er spesielt synlig, overdøvet som det er av mobbestatistikk eller begredelige resultater fra nasjonale prøver.

Bygda mislykkes spektakulært på alle områder hva angår samisk utdanning. Tidligere år har selvmordsraten vært skyhøy blant unge. I dag er Karasjok stedet hvor det mobbes mest, og læres minst. Mobbingen har sin grobunn i en allmenn samisk skepsis til formell utdanning og kunnskap. Mobbing og negative holdninger til kunnskap setter en effektiv stopper for læring. Samtidig er det et faktum at den samiske skolen står helt uten læremidler. Man kan vanskelig bli overrasket over at en skole scorer dårlig når elevene ikke følges opp av foreldrene, mobbes av medelever og samtidig mangler lærebøker.

Tanken om en ”samisk skole” er en sentral og grunnleggende strategi for alle oss som er opptatt av en positiv utvikling av det samiske samfunnet. Det utarbeides og vedtas derfor læreplaner for samtlige fagområder i en skole som i praksis ikke eksisterer. De samme planene forutsetter utvikling og trykking av samiske lærebøker som aldri ser dagens lys og som ingen elever noen gang får lese.

Er alt svart? Ja. Dersom det var barna beste og barnas framtid vi var opptatt av, erklærte vi den samiske skolen før død og begravd. Heller ikke den norske skolen har blitt en arena hvor barn og unge kan heve seg over sin sosiale og etniske arv, og utvikle seg fritt og i tråd med sine evner. Hva slags sjanse har da den samiske skolen, uten så mye som en eneste lærebok i tråd med siste læreplan? Hvilke realistiske muligheter har de samiske elevene til å bli annet enn skoletapere?

Den samiske skolen er død, og bør få hvile i fred. Men den samiske eleven lever. Bryr vi oss tilstrekkelig om henne nå?

28Oct

Å ta livet av et språk

Samisk er et døende språk. Noen vil gi ungdom og foreldre skylda for det. For da blir det bedre, eller?

40 representanter for ulike arktiske urfolk var samlet tidligere i Tromsø for å bekjempe språkdøden. Ifølge fagfolkene taper urfolksspråkene i konkurranse med majoritetsspråkene. Det hevdes at ungdommen velger bort bruken av sitt eget språk. Og foreldrene deres tar heller ikke tilstrekkelig ansvar.

Hvilke valg er det språkforskerne mener ungdommen har? Har samiske barn og unge lærebøker på samisk eller litteratur som stimulerer språk og leselyst? Nei. Finnes Harry Potter på samisk? Nei. Oversettelser av etterspurt litteratur er ikke politisk eller kulturelt korrekt for samiske forleggere – og heller ikke for finansieringskilden for litteratur (Sametinget). Formålet med samiske bøker er at de skal produseres av samer, på samisk og at de er offentlige finansiert av samiske myndigheter. Det er samisk litteratur. Om noen faktisk leser bøkene, er det ingen som bryr seg om. Det er ikke et mål.

Har samiske barn samiskspråklig programvare når de skal ferdes på nett og i sosiale medier? Nei. Nettet er fullt av programvare og tjenester som er åpne for oversettelser til samisk. OpenOffice er en fri programvarepakke som enkelt kunne vært oversatt til samisk og delt ut gratis til alle samiske skoler og elever. Har noen oversatt OpenOffice til samisk? Nei. Facebook er tilgjengelig for oversettelse. Har noen oversatt Facebook til samisk? Nei.

Oversetterne er opptatte med å oversette kommunale og politiske sakspapirer eller med reise på språkseminarer. Sametinget bevilger 50 millioner kroner til de samiske kommunene hvert år for å «kompensere for merkostnader knyttet til tospråklighet». Smak på den:  merkostnader knyttet til tospråklighet. En samisk kommune mener altså at den må ha ekstra betalt for å betjene sine samiske, tospråklige innbyggere. Positive holdninger til språk, det der.

Burde vi ikke bruke språkpengene der de faktisk kunne bidratt til vekst i bruken av samisk? Det ville kostet noen titalls tusen kroner å oversette programpakken OpenOffice til samisk, som ville gitt alle samiske barn og hele samfunnet en samiskspråklig programvarepakke. Facebook kunne vært oversatt for tilsvarende. Det samme som det koster å ha et par deltakere på en hvilken som helst språkkonferanse.

Dårlig samvittighet hos foreldre og ungdom sikrer ikke språkets overlevelse, selv om enkelte stadig insisterer på at det å snakke samisk er et spørsmål om samfunnsmoral og korrekt politisk innstilling. Dem om det. For oss andre handler språk om å forstå og bli forstått. Om kommunikasjon. Om samtaler. Om mennesker.

Språk er det grunnleggende sosiale elementet i ethvert samfunn. Oversetting av sakspapirer og resolusjonsforslag  er og blir en språklig blindvei. Ja, noen foreldre velger norsk fordi de da vet at ungene får skolebøker på samme språk som undervisning skjer. Fordi de lever lettere med å ta livet av et språk, enn å ydmyke sine egne barn ved å velge en 10-årig samisk skole uten læremidler og lærere.  Så kall dem gjerne svikere. Men deres barn kommer oftere glad og smilende hjem fra skolen.

Det er et svik man kan leve med.

Oppdatert
Akkurat når du tror det ikke kan bli verre, så er det akkurat det det blir. Samiske parlamentarikere har samlet seg til konferanse i Rovaniemi – åpenbart for å løse problemene knyttet til det samiske språk. Og her er løsningen som fikk applaus blant parlamentarikerne:

Rovaniemi parlamentarikerkonferanse 2008

24Oct

Samepolitikk på Wikipedia

I dag leste jeg at samepolitiker og tidligere visepresident i Sametinget Ragnhild Lydia Nystad skulle få en hederspris. I den forbindelse forsøkte jeg å google henne. Jeg oppdaget at det var lite informasjon å finne , så jeg satte meg fore å skrive en liten stubb om samepolitikeren Nystad. Det endte med følgende bidrag på Wikipedia:

Det slo meg at kanskje noen samepolitisk interesserte leser denne bloggen og kanskje også ville være interessert i å bidra på artiklene. Derfor skrev jeg om det her også.

Dessuten synes jeg Wikipedia utgjør et av de viktigste verktøy for global og sosial kunnskapsdeling, og er sånn sett vel verdt å bruke litt tid på.

15Oct

Allsidig barnevern i Karasjok

Barnevernet beskyldes jevnlig for de mest uhyrlige ting i forsøket på å bistå barn til en bedre barndom. I Karasjok vedtok et flertall i kommunestyret hvordan omsorgsovertakelsen av et barn skulle forvaltes, i strid med vurderingene fra eget barnevern. Men som man ser av oppslaget til NRK så har barnevernet i Karasjok en allsidig kompetanse.

Drenering i NRK

Når nå kommunestyret så åpenbart mener at barnevernet ikke har peiling på barnevern, så kan altså etaten utmerket vel brukes til drenering. Det er jo en kjent sak at kommunen sliter med dreneringsproblemer.

Tittelen ble korrigert i løpet av dagen. Nå er den altså språklig korrekt, men betydelig mye kjedeligere.

4Sep

Kommunikasjonsraushet fra Arbeiderpartiet

Sametingsrådet består av representanter for Arbeiderpartiet. Nettopp fordi jeg vet det stusset jeg litt over pressemeldingen som Sametinget sendte ut. Når den ble sendt ut er uklart, ettersom den ikke er datomerket. Hvorfor den ble sendt ut som pressemelding er også noe uklart, ettersom den ikke oppgir kontaktinformasjon til den aktuelle politikeren og derfor trolig ikke genererer noen oppmerksomhet fra nettopp pressen.

Men mest interessant altså: at Arbeiderpartiets Hilde Anita Nyvoll bruker hele innledningen av sin egen pressemelding for å fortelle oss – ikke hva hun mener – men hva hennes politiske motstander Aili Keskitalo mener. Keskitalo og hennes kommunikasjonsansvarlig bør være fornøyd med det, ettersom utspillet stort sett ble marginalt omtalt. Ja, rent bortsett fra at Keskitalos kritikk av Arbeiderpartiet ble gjort til hovedinnholdet i Arbeiderpartiets egen pressemelding da.

Fiffig måte å føre en offentlig debatt på det der, å kaste pressemeldinger på hverandre. Skal man  føre en slik debatt bør man derfor sørge for at ens egne pressemeldinger inneholder ens egne meninger da.

26Aug

Lærer i samisk søkes til Oppegård

Ikke uventet ble det vanskelig å finne folk som kunne undervise barna i samisk ved Flåtestad og Greverud skoler i Oppegård. Så kaster vi foreldrene oss rundt og forsøker å finne folk som kan undervise de tilsammen seks elevene som har krav på samiskundervisning.

Så dersom du kjenner noen som bor i nærheten og som kan tenke seg undervisning i samisk – ta for all del kontakt.

16Jul

Se på Kåfjord

Det er viljen til liv og overlevelse som har gjort at Riddu Riđđu er i ferd med å bli en av landets mest iøynefallende kultur- og musikkfestival. De gjorde det selv.

Ildsjelene og bygda bak Riddu har først og fremst vist vilje til å skape innholdet selv, fremfor å satse på et offentlig finansiert innhold. Slik sett har Riddu gått motsatt vei av mange samiske bedrifter og organisasjoner, som krever tilskudd og underveis i etableringen. Vist har også Riddu fått offentlig tilskudd, men først og fremst fremstår festivalen som «bygd fra grunnen».

Det er noe med Kåfjord og folka som bor der. De har maktet å tenke nytt og har fostret talenter i en skala man knapt kunne tro var mulig i et så lite samfunn. Men kanskje var det mangelen på valg. I en liten nordnorsk, sjøsamisk bygd var kanskje ikke valgmulighetene tilstede. Så valget stod mellom å gjøre det selv, eller å bli offer for omstendighetene. Kåfjord valgte å gjøre det selv.

Nå står vi andre på utsiden og titter inn i bygda og lurer på hva som egentlig skjedde. Hvordan ble Kåfjord med sine vel 800 innbyggere en del fast del av ferieplanene til 13.0000 mennesker hvert år? Merkelige greier.

Riddu er nå en av 12 såkalte knutepunktfestivaler i Norge, og har i den forbindelse fått fast statlig tilskudd på 1,5 millioner kroner. Det vitner om en mangeårig kompetent innsats og en kvalitet i både organisering og program over tid. Eller som festivalsjef Ragnhild Dalheim Eriksen uttrykte det da statsstøtten var et faktum: «Denne festivalen er bygd på idealisme og trollskap, og nå får vi igjen for det».

Det er nå skrevet bok om fenomenet. For festivalen er en samisk suksesshistorie, med stort læringspotensiale i såvel samisk som nordnorsk kultur- og næringsliv. Ungdomsgjengen fra 1991 skapte noe som har fått eget liv og egen tyngdekraft. Hvordan gjorde de det? Hvordan var det mulig?

Selv. De gjorde det selv. De satt ikke å ventet på støtte, tilskudd eller anerkjennelse fra ordfører, kommunestyre, Sametinget eller andre. De gjorde det selv. Selvsagt har det blitt både tilskudd, støtte og anerkjennelse underveis. Men bare fordi de gjorde det selv. Framfor å være offer for fornorskning og fraflytting gjorde de noe unikt: de snudde avmakt til makt. Ingen er lenger offer i Kåfjord.

Framfor å havne i den altfor vanlige samiske og nordnorske offerrollen, spyttet de i votten og skapte noe bare de mest engasjerte av dem egentlig trodde var mulig. Ut av ei lita bygd vokste en kulturinstitusjon som imøtekommer stadig flere samers og ikke-samers kulturelle og sosiale lengsel. Det viste seg altså at den sjøsamiske og margenaliserte bygda hadde en kraft og et lys vi alle trengte, men ikke visste om.

Snart får vi nok høre om de andre institusjonene, festivalene og begivenhetene som mener seg minst like verdig anerkjennelse og støtte som Riddu. Kanskje kommer også foreningene, nettverkene og bedriftene og sier det samme. Så kommer misunnelsen og klagingen over at Riddu får for mye oppmerksomhet og skygger for andre gode tiltak. At det kommer, er sikkert som banken.

Vår melding bør være: Selvgjort kan ingen gjøre for deg. Se på Kåfjord.

De gjorde det selv.

4May

Samepolitikkens løsningsfokus. Eller ikke.

Samepolitikken handler om å finne syndebukker framfor løsninger. Og hver gang Sametinget ikke definerer seg som en del av løsningen, så står det i fare for å bli en del av problemet.

Jørn Are Gaski (faksimile: NRK Sami radio)Vi har alle arbeidet med dem, de litt irriterende arbeidskollegaene som alltid skal fortelle oss hva som er galt, og hvorfor, og hvem sin feil det er. Det som gjør dem irriterende er ikke først og fremst deres kritiske sans, men deres ofte manglende vilje til å bidra til løsninger. Å finne løsninger på problemene er alltid «de andres» ansvar.

Alle organisasjoner behøver kritiske røster, de som ser verden litt annerledes enn mange av oss andre. Samtidig sliter de oss ut. Bare kritikk, uten forslag til løsninger og utganger, fører til apati og maktesløshet. Sakte men sikkert endres vårt syn på dem. Til slutt er det de som er selve problemet.

Problem. Eller løsning?

Og litt sånn er Sametinget. Arbeidsmåten til mange av de folkevalgte består svært ofte i å gi andre (les:staten) skyld og ansvar for alt som er galt i det samiske samfunnet. Men for hver gang de folkevalgte ikke selv tar ansvar for å finne eller bidra til løsninger på samfunnsutfordringene, står Sametinget selv i fare for å bli definert som en del av problemet. Samepolitikken blir sånn sett en arena for maktesløshet og ansvarsfraskrivelser.

Det er åpenbart flere og sammensatte årsaker og forklaringer på hvorfor det mangler samiske lærebøker i den samiske skolen. Men Sametingsrådet har åpenbart funnet tiden moden for en voldsom og uparlamentarisk tirade av anklager mot Kunnskapsdepartementet om udugelighet, konspirasjoner og usannheter.

Det nylig avdekkede boklageret hos forlaget Davvi Girjis viser, ifølge Sametingsrådet, at Sametingets midler for lærebokproduksjon har vært utnyttet godt og forsvarlig. Men departementet har altså ikke ført tilsyn med om kommunene faktisk har kjøpt inn lærebøkene, sier rådsmedlem Jørn Are Gaski. Og vips: departementet har skylda for læreboksituasjonen og har dessuten urettmessig og på konspiratorisk vis gitt Sametinget skylda for det. Ufortjent. Naturligvis, som alltid.

Uinteressante bortforklaringer

For oss foreldre og elever er imidlertid Gaskis merkelige øvelse i ansvarsplassering verken spennende eller nytenkende. Vi er nemlig like fri for nødvendige bøker. Og vi er aldeles ikke sikre på at alle bøkene som ligger på forlagets lager er egnet for dagens skole og dagens læreplaner. Det er vel muligens en grunn til at ingen ønsker å kjøpe dem?

Tenk om Sametingets ansvarlige folkevalgte kunne stå på forlagets lager, via fjernsynet, med løfter om at bøkene nå er på vei ut til skolene. Tenk om han hadde invitert ordførere, skolesjefer, forlag og andre for å finne nye løsninger på problemet. Ja, tenk om våre folkevalgte faktisk viste interesse for å finne løsninger på de problemer vi som individer og samfunn står overfor. Løsninger sammen med andre, uavhengig av hvem som har skyld eller ansvar. Ikke fordi Sametinget har skylda for alt som er galt i verden. Tvert imot. Fordi Sametinget på tross av manglende ressurser, makt og myndighet tar ansvar for å skape gode løsninger for sitt folk.

Irrelevant?

Vi er gjennomsnittlig intelligente mennesker, og vet derfor at det ikke er den nylig valgte sametingsråden Gaski som er personlig ansvarlig for eller skyld i læreboksituasjonen i den samiske skolen. Vi vet det, Gaski!

Vi derimot, trenger løsninger. Og hvis Sametinget ved hver politiske korsvei insisterer på å skyve skyld for problemer og ansvar for løsninger over på andre, så gjør parlamentet seg selv irrelevant og overflødig. Et slikt parlament blir raskt en del av problemet, ikke en del av løsningen.

Og til neste år er det sametingsvalg. Spørsmålet blir hvilke folkevalgte som da blir en del av problemet og hvilke som blir en del av løsningen.

 

Artikkelen er skrevet for og publisert i den samiske avisen Ságat

24Apr

Fabian er nasjonens helt

Samisk flaggOrdfører Fabian Stang redder landets og hovedstadens ære ved å erklære at et hvilket som helst flagg er velkommen på 17. mai. Og det skulle vel bare mangle om ikke dagen hvor vi feirer vår grunnlov og ytringsfrihet skulle være åpen for alle nasjonale ytringer?

Jeg er av dem som har slengt mange skjeve kommentarer om hovedstadens ordfører, vel fortjente har de vært alle sammen. Men Stang demonstrerer i alle fall i dag at han er hel ved. Ikke alle kan det.

Oppdatert:

Frps medlem i 17. mai-komiteen, Mazyar Keshvari, trekker seg nå i protest etter at ordfører Fabian Stang fastslår at alle flagg er tillatt i barnetoget. Frp-politikeren mener det trist at man ikke kan feire Norge på nasjonaldagen.

Det er Norges nasjonaldag én dag i året og da feirer man Norges nasjonaldag. Jeg grøsser litt og er oppriktig lei meg for at politiske kommentatorer i avisene er så imot dette. Det er faktisk noen av oss som er stolte av å være norske. Jeg vil derfor advare på det sterkeste mot at vi får et samfunn som gjør det umulig å være stolt av sitt eget land, sier han.

Ja, for et somalisk og et islandsk flagg i barnetoget ville ødelagt nasjonalfølelsen en gang for alle, og gjort grunnlovens mange viktige bestemmelser om frihet og menneskerettigheter irrelevante og uviktige. For det er jo slik?

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.