Tag: skole

14Mar

Kulturkamp på Wikipedia

Atikler om samiske forhold på Wikipedia er få og ofte mangelfulle. Derfor skriver jeg slike artikler, selv om altså ingen betaler meg for selv og selv om man får liten eller ingen notabilitet som wikipedia-forfatter. Siste artikkel er om den samiske artisten Wimme, Wimme Saari – eller som han heter: Frans Wilhelm Saari.

Hvorfor jeg gjør det? Skriver på Wikipedia, altså? Jo, fordi ikke så mange andre gjør det. Fordi jeg vil at min bakgrunn, min kultur og det samiske samfunnet skal være synlig og faktisk korrekt. Kunnskap og synlighet er makt. Fordi jeg er lei av folkevalgte, byråkrater og forlagsredaktører (blant andre) som ikke klarer å lage ordninger gode nok slik at mine (og andres) barn kan få lærebøker i skolen.

Men mest fordi det handler om makt og kunnskap: som same vil jeg være med å produsere, definere og synliggjøre kunnskapen om samer og samisk kultur – og tilgjengeliggjøre den i et format som ungene i dag faktisk bruker: nett- og søkemotorbasert.

Sametinget bevilger penger til forlag, som skal produsere samiske lærebøker til den samiske skolen……, men innen disse kommer ut er det knapt noen som leser bøker på papir. Og kunnskapen i hver enkelt bok er låst til papiret for all framtid pga avtalene mellom Sametinget, forlagene og forfatterne.

Man blir ikke rik eller berømt av å skrive på Wikipedia. Men det blir man ikke som samisk lærebokforfatter heller?

27Nov

Samiske læremidler ikke tilpasset læreplanen

En undersøkelse foretatt av Fylkesmannen i Finnmark viser at de samiske skolene ikke kjøper inn de nyeste samiske læremidlene. Lærerne oppgir dessuten at læremidlene som de benytter, ikke er tilpasset kunnskapsmålene i Kunnskapsløftets samiske læreplaner. Oversikten viser blant annet at det finnes svært få samiske læremidler produsert for læreplanene i Kunnskapsløftet.

De fleste bøkene i bruk i skolen i dag er fra perioden 2001-2007. Samtidig oppgir skolene at de ofte bruker læremidler som er enda eldre enn det. Lærerene mener det er stort behov for nye læreboker i grunnskolen i fagene samfunnsfag, samisk 1. språk, samisk 2. språk, naturfag, RLE og matematikk.

Undersøkelsene er gjort av Finnut Consult AS i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Målet med undersøkelsen var å kartlegge omfanget av samiske læremidler tilgjengelig og i hvilken grad de er tilpasset Læreplan Kunnskapsløftet 06 Samisk. I tillegg skulle undersøkelsen avdekke behovet for nye samiske læremidler.

Du kan laste ned hele rapporten her.

25Nov

Gamvik kommune: å stjele en skole

Nervei skoleGamvik kommune har annonsert skolen og flerbruksbygget i Nervei til salgs for høystbydende. I høst tømte kommunen bygget for møbler og materiell slik at oppstart av alternativ skole nå nærmest er umulig i Nervei. Kommunen forteller ikke i annonsen at deler av skolen er resultat av dugnadsinnsats fra bygdefolket selv.

Istedenfor, frekk som lusa, kan kommunen fortelle i annonsen at bygdefolket nå bygger vei over fjellet på dugnad, noe som vil gjøre skolebygget enda mer attraktivt som utgangspunkt for friluftsliv som jakt og fiske.

Tidligere ordfører Gamvik kommune erklærte en gang at vei til Nervei ville skje “over hans lik”. I høst lyktes bygdefolket med å få en anleggsvei bygd – delvis for egen regning og delvis med bevilgninger fra Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Bygda nekter simpelthen å dø og satser aktivt med planer for framtiden. Men nå vil altså kommunen selge det skolebygget som bygdefolket selv bidro til – for kommunen.

Det kaller man tyveri. Og kommunestyret i Gamvik kommune framstår i saken som rene landveisrøvere. Ynkelig og uverdig overfor ei bygd som viser så stor vilje til liv.

Informasjon om bygda Nervei sin kamp for veiforbindelse, finner du på bloggen På vei til Nervei og på Facebook.

17Nov

Den samiske skolen er død. Hvil i fred.

De samiske skolene er landets dårligste. Der mobbes det mest og læres minst. Hvor lenge skal vi ofre samiske barn og ungdommer for en innholdsløs idé om en samisk skole?

Resultatene fra nasjonale kunnskapsprøver dokumenterer igjen det vi alle fryktet: den samiske skolen scorer dårligst i alt, unntatt mobbing. Resultatene for Karasjok skole er i så måte heller ingen lystig lesing. Men Karasjok skole er bare en av flere samiske skoler, vil noen innvende. Det finnes da flere samiske skoler. Ja, det er korrekt.

Men Karasjok er også den bygda som burde ha de best tenkelige forutsetninger for å lykkes som et samisk lokalsamfunn og med en samisk skole. Sametinget er lokalisert i Karasjok, NRK Sámi radio og andre samiske kultur- og kompetanseinstitusjoner har sitt hovedsete der. Bygda har dessuten betydelige spesialressurser i form av spesialpsykologisk og psykiatrisk kompetanse, hvor nettopp den samiske språk- og kulturkunnskapen fremheves. En tilsvarende samling spesialkompetanse og ressurser på det samiske samfunnet finnes ikke maken til noe sted i landet. Man burde kunne forvente at all denne formidable samiske spesialkompetansen ga noen synlige og målbare resultater?

Så mange ressurssterke samiske foreldre burde utgjøre en kraftfull samarbeidspartner for en en i utgangspunktet positiv innstilt kommuneadministrasjon? Åpenbart ikke. Verken foreldrepåvirkningen eller kommunens positive holdning til samisk utdanning er spesielt synlig, overdøvet som det er av mobbestatistikk eller begredelige resultater fra nasjonale prøver.

Bygda mislykkes spektakulært på alle områder hva angår samisk utdanning. Tidligere år har selvmordsraten vært skyhøy blant unge. I dag er Karasjok stedet hvor det mobbes mest, og læres minst. Mobbingen har sin grobunn i en allmenn samisk skepsis til formell utdanning og kunnskap. Mobbing og negative holdninger til kunnskap setter en effektiv stopper for læring. Samtidig er det et faktum at den samiske skolen står helt uten læremidler. Man kan vanskelig bli overrasket over at en skole scorer dårlig når elevene ikke følges opp av foreldrene, mobbes av medelever og samtidig mangler lærebøker.

Tanken om en ”samisk skole” er en sentral og grunnleggende strategi for alle oss som er opptatt av en positiv utvikling av det samiske samfunnet. Det utarbeides og vedtas derfor læreplaner for samtlige fagområder i en skole som i praksis ikke eksisterer. De samme planene forutsetter utvikling og trykking av samiske lærebøker som aldri ser dagens lys og som ingen elever noen gang får lese.

Er alt svart? Ja. Dersom det var barna beste og barnas framtid vi var opptatt av, erklærte vi den samiske skolen før død og begravd. Heller ikke den norske skolen har blitt en arena hvor barn og unge kan heve seg over sin sosiale og etniske arv, og utvikle seg fritt og i tråd med sine evner. Hva slags sjanse har da den samiske skolen, uten så mye som en eneste lærebok i tråd med siste læreplan? Hvilke realistiske muligheter har de samiske elevene til å bli annet enn skoletapere?

Den samiske skolen er død, og bør få hvile i fred. Men den samiske eleven lever. Bryr vi oss tilstrekkelig om henne nå?

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.