Tag: sosiale medier

17Jun

Borgerjournalistikk – hvorfor og hvordan

Noen engasjerte og gode skribenter har igjen diskutert borgerjournalistikk borte på iNorden. Borgerjournalistikk synes å være et tilbakevendende tema i den norske bloggosfæren og i den borgerjournalistiske andedammen.

Problemet er altså ikke at vi ikke vet hva borgerjournalistikk er, men at det synes å være så vanskelig å få etablert et norsk “borgerjournalistisk alternativ” til de tradisjonelle mediene.

For det første tror jeg dessverre at forsøkene til Edda og ABC Nyheter på å etablere borgerjournalistiske alternativer vil mislykkes, selv om jeg ønsker dem alt vel. Min pessimisme skyldes at de inngår i en mediemessig og forretningsmessig strategi og modell som innebærer at profitt er hovedindikator på suksess. Intet galt med kommersielle medier eller profitt – eller begge deler i kombinasjon, så det er sagt.

Min pessimisme er ikke ideologisk eller politisk fundert, men først og fremst fordi jeg tror flere fundamentale forhold gjør en slik kombinasjon svært vanskelig.

Et borgerjournalistisk alternativ må nettopp være alternativ. Det må derfor i idé, drift, metode og innhold skille seg fra ordinære medier. Det innebærer kanskje at man ikke skal satse på ett spesielt nettsted (nettavis), men kanskje flere ulike. Kanskje ikke som en tradisjonell redaksjon bygget ovenfra og ned, men kanskje nedenfra og opp. Den journalistiske metoden og formen bør være mer som samtale og dialog med (andre) skribenter og lesere, framfor ordinære mediers leksikalske og autorative “forelesningsjournalistikk”: Framfor å fortelle hvordan verden ser ut i dag, kan man kanskje spørre verden hvordan den fortoner seg for den enkelte leser..:)

I tillegg må borgerjournalistiske alternativer ta inn over seg den revolusjonen som nettbaserte og sosiale medier representerer: vi ønsker alle å produsere, redigere, dele og anbefale i stort og smått. Det betyr at borgerjournalistiske alternativer ikke må låse seg selv til tradisjonell copyright, men oppfordre og praktisere i enhver sammenheng til deling, endring, bearbeiding og formidling. Nettavis (dvs. portalen: www.ettellerannet.no) som forretningsmodell er på vei ut til fordel for flerplattforms-distribuering og syndikalisering. Innholdet skiller lag med produksjonsmidlene (publiseringsverktøyet) – og formidles mer og mer gjennom deling på sosiale arenaer og nettverk.

Men altså; Jeg tror at det må ligge et samfunnskritisk og/eller mediekritisk engasjement i bunnen. What’s in it for me? Når betaling ikke er motivet, må noe annet være det. For i motsatt fall kan man jo bare lese VG eller Os og Fusaposten og være tilfreds med det. Et slikt kritisk engasjement må dessuten få utløp gjennom journalistikken, både i innhold og form. Det innebærer stor takhøyde og en vilje til å få det borgerjournalistiske kollektivet til å fungere som modaratorer og redaktører – fremfor å ha redaktører i tradisjonell forstand.

Jeg ser en mulighet for at både lokalaviser og fagmedier kan lykkes med en semi-kommersiell/borgerjournalistisk modell. Men forutsetningen vil altså da være at borgerjournalistene kan se personlige fordeler i slike engasjement – i tillegg til æren ved byline på artikkelen. What’s in it for me? Jo, det ble kanskje ikke skolenedleggelse ettersom lokalsamfunnet mobiliserte, skrev og omtalte saken før kommunestyret skulle vedta budsjettet?

Alt dette betyr at reglene er dramatisk endret. Der man tidligere måtte via og gjennom en redaktør for å komme til orde, kan nå hvem som helst komme til orde. Det er enkelt, det er gratis og det er gøy. Men det blir ikke gøy dersom vi bare bytter ut gammel-redaktøren med en borgerjournalistisk redaktør?

Å komme til orde er rett og slett ikke lenger et privilegium forvaltet av mediehusene eller personer med en dag-solstad/redaktør i magen. Den nye webteknologien gjør at menneskeheten kommuniserer som aldri før, lokalt og globalt. Så vi organiserer oss til handling som aldri før. Vi snakker om en kommunikasjonsrevolusjon vi aldri har sett maken til i menneskehetens historie. Wikipedia og andre kollektive nettprosjekter er eksempel på det enorme potensialet. Jeg tror derfor at hvis borgerjournalistikken skal få fotfeste i Norge/Norden, så vil det stå og falle på hvor gode ideene er.

Kanskje har ideene til slike alternativer så langt ikke vært gode nok? Selv tror jeg hunden ligger begravet nettopp her.

NB! I all enkelhet

Dessuten tror jeg at et borgerjournalistisk medium som skal lykkes må legge lista for teknisk kompetanse hos sine journalister så lavt som mulig. Dvs at borgerjournalister må kunne publisere fra e-post, sms, MMS, Word eller andre enkle hverdagslige teknologier de allerede har tilgang til og behersker. Da får man rekruttert borgerne, ikke bloggerne.

15May

IKT Norge skyter seg selv i hodet

IKT NorgePer Morten Hoff i IKT Norge måtte i dag forsikre norske arbeidstakere særskilt om at de ikke skal få sparken dersom de surfer innom Facebook i løpet av arbeidsdagen. En IKT-foreningen som finner slike forsikringer nødvendig, burde dyppes i Windows Vista og rulles i GroupWise og spamfiltreres ut av såvel arbeidslivet som internett.

En arbeidsgiver som i dag ikke forstår betydningen av medarbeidernes sosiale nettverk, vil snart være utkonkurrert. Snarere enn å advare mot Facebook og andre sosiale medier i arbeidstiden, burde arbeidsgiverne oppfordre til bruk av ethvert medium som gir mening og gevinst i arbeidet. Og fritiden, for den del.

Selv er jeg innom en rekke slike hver dag, på jobb og i fritiden. Og noen av mine beste rådgivere og kollegaer arbeider i andre og konkurrerende virksomheter til den jeg arbeider i. Arbeidsgiver har oss arbeidstakere på “utlån”, og våre nettverk strekker seg på tvers av de grensene den aktuelle arbeidsgiveren stiller til rådighet.

Profesjonelle og medievante medarbeidere er oppmerksom på lojalitetsgrensene og hvor de er. Dermed tjener både jeg og arbeidsgiver på den kontakten jeg har med relevant kompetanse. Vi snakker ikke pludring og “surfing”. I mitt tilfelle er det snakk om konkrete råd og tips i forhold til artikler, kampanjer, research, nettutvikling, bildebehandling osv. Utveksling av lenker, lesestoff, filer og arbeidsprøver.

Og midt i denne utviklingen finner vi altså IKT Norge og engstelige representanter som Hoff. Som fremdeles tror at streng kontroll og detaljstyring fungerer i et moderne arbeidsliv. Problemet med standardisering og begrensninger i arbeidsgivers datasystemer og utstyr er imidlertid et større problem. I mange tilfeller utstyres arbeidstakernes med så dårlige og bakstreverske løsninger, at man rent faktisk ikke har annet valg enn å bryte IT-reglementet for å få jobben gjort. Hoffs argument om at arbeidsgivere behøver hjemmel og regler for å få innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon, er en fullstendig avsporing.

Antall arbeidstakere med hjemmekontor vokser. Hvorfor? Hvis det er et problem at arbeidstakerne har full frihet på PCen, hvorfor da tillate hjemmekontor? Fordi produktiviteten og kreativiteten vokser og fungerer i et system med frihet til å velge arbeidsverktøy og hvor holdninger som IKT Norge og Hoff er talsmenn for ikke eksisterer.

10May

Fri flyt av info om dine venner

Facebook annonserer innføring av Facebook Connect, som er en sosial datautvekslingsprotokoll som gjør det mulig for deg å samle alle dine sosiale nettverk til ett felles. Det er et svar på Googles Friend Connect basert på selskapets Open Social code.

Kort fortalt: alle store sosiale nettstedet og medier har forstått at vi alle er medlem av flere slike nettverk og at vi derfor har behov for å samkjøre våre digitale vennekretser og aktiviteten på de ulike. Samtidig sørger systemet for at hvis du velger å være aktiv i et annet nettverk en periode, kan du allikevel holde ditt nettverk up-to-date ved at de ulike utveksler info til hverandre om din og dine venners aktivitet.

Du slipper kort og godt å velge bort noe 🙂 Selv er jeg aktiv på Twitter, Facebook, LinkedIn, FriendFeed og flere andre. Jeg kan meget godt tenke meg at kontaktene i alle disse nettverkene kan samkjøres. Det gjør min sosiale verden enklere i alle fall.

(Via TechCruch.)

Nå venter vi bare på at arbeidslivet skal forstå logikken bak Open Social. Fremdeles tror arbeidsgivere og rekrutteringsbyrå at det er en genistrek med egne rekrrutteringsmoduler på nett som ikke lar meg overføre data fra en søknad/CV til en annen. Vel, la meg si det slik: det er ikke det. De aller mest lukkede systemene er bare irriterende, og gjør at jeg ikke gidder å søke hos arbeidsgivere hvor jeg må gjøre alt fra bunnen av igjen.

9May

Guardian: Nettjournalister må beherske leserdialog

Avisen Guardian krever nå at nettjournalister må beherske dialog og debatt med sine lesere. Dette er nå nødvendig multimediakompetanse for avisens journalister, sier Emily Bell i Guardian News and Media til Journalisme.co.uk.

Avisen diskuterer nå interne kjøreregler for hvordan dette skal håndteres redaksjonelt.

Norske redaktører har vært samlet både på Nordiske Mediedager og Norsk Redaktørforenings vårmøte. Der har de blant annet diskutert hvilke egenskaper og evner norske journalister skal ha.

7May

“Facebook” som intranett? Men selvsagt.

Moderne bedrifters suksess eller fiasko avhenger helt av i hvilken grad bedriften makter å nyttegjøre seg og videreforedle de ansattes formalkompetanse og erfaring. Jeg drømmer om at mitt neste intranett skal bygges på ideene bak Facebook, Twitter, CentralDesktop og Prologue.

Coach og mediemann Pål Leveraas formulerer det slik:

I kunnskapsindustrien er ikke medarbeiderne dine samlebåndsarbeidere, de er selve maskineriet, og relasjonene mellom dem er limet som holder hele butikken sammen.

Relasjoner, samarbeid og informasjonsflyt er det jeg anser som de tre mest verdifulle faktorene i virksomhetens indre (og ytre) liv. Min (og andres) erfaring er at mennesker foretrekker den informasjonen som pakkes inn i mennesker, i form av samtaler. For at folk skal kunne samarbeide godt, behøver de å kjenne hverandre. Vi må altså skape arenaer og verktøy som bidrar til positive relasjoner mellom menneskene.

Min store irritasjon de siste årene har vært at utviklingen av sosiale medier ikke ser ut til å ha påvirket utviklingen av intranettene nevneverdig. Intranett har for lenge vært en uinspirert pøl av strukturer og hierarkier av uinteressant og kjedelig informasjon man nesten aldri trenger. Den siste tiden mer tjeneste- og oppgaveorientert. Og nå kommer web-industrien halsende etter med den radikale ide om at “mennesker er sosiale”.

Opp er ned

Utmerket. Så la oss få begrave de hierarkiske, autoritære, ansiktsløse og fremmedgjørende intranettene først som sist. De vi alle kjenner fra “alle” virksomheter. Innfør et sosialt intranett, hvor relasjoner og aktivitet mellom arbeidstakerne/kollegaene står i sentrum. La de ansatte få involvere seg i hverandre sosialt og faglig, og vips. Nødvendig informasjon, erfaringsutveksling og samarbeid vil følge i relasjonenes kjølvann.

Erstatt statisk informasjon med feeds om hvilke ansatte som gjør hva, gjør intern og ekstern blogging til en enkel og dagligdags oppgave, gjør prosjekt- og arbeidsgruppers aktiviteter til en del av den daglige nyhetsstrømmen. Hva med lønnsopplysningene, permisjonsreglementet og de nye arbeidstidsbestemmelsene, sier du? Send dem langt ned i arkivet med en fantastisk søkemotor på toppen.

Konemor Hivand, eller Maya Turi som hun egentlig heter, har latt seg inspirere av min entusiasme over sosiale medier og leverte derfor en oppgave i kunnskapsledelse ved Høgskolen i Buskerud i vår. En inspirerende artikkel om hvorfor sosiale medier er skreddersydd for moderne erfaringsutveksling og kunnskapsledelse.

Vi snakker Facebook á la Twitter/Prologue møter prosjektverktøy á la CentralDesktop.

Social media revolution

5May

Norske nettmedier blir sosiale?

Norske medier og norske journalister har mye å lære av bloggere og nettskribenter utenfor de etablerte mediene. Samtidig har både de etablerte mediene, journalistene og bloggerne mye å lære av hverandre.

Nettopp det er ideen bak fagbladet Journalistens initiativ til forum for nettjournalistikk. Nå ønsker Journalisten å bidra til å utvikle en digital “verktøykasse”.

Selv mener jeg norske medier i første omgang må etablere blogger/bloggere som en del av sin formidlingsportefølje og bruke slike skribenter til å formidle nisje-stoff og mainstream til nye lesergrupper. Det synes åpenbart at mange erfarne og skolerte journalister ikke helt klarer overgangen fra tradisjonell journalistikk til blogging og de “nye” formidlingsformene.

Mens journalistene er vant til “ferdigskrevne” artikler, med en avsluttet og ferdig form, krever de nye mediene en mer åpen og inkluderende fortellerform. Det ferdige produktet er innledende artikkel, kommentarer og dialog i helhet.

Aller først må norske medier og journalister forstå at kommentarfelt til leserne er ment å være et hjelpemiddel for dialog mellom journalist/medium og leser. Men alt for ofte overlates kommentarfeltet helt og holdent til leseren, mens journalisten forlengst har forlatt “samtalen”.

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.