Tag: urfolk

14Mar

Kulturkamp på Wikipedia

Atikler om samiske forhold på Wikipedia er få og ofte mangelfulle. Derfor skriver jeg slike artikler, selv om altså ingen betaler meg for selv og selv om man får liten eller ingen notabilitet som wikipedia-forfatter. Siste artikkel er om den samiske artisten Wimme, Wimme Saari – eller som han heter: Frans Wilhelm Saari.

Hvorfor jeg gjør det? Skriver på Wikipedia, altså? Jo, fordi ikke så mange andre gjør det. Fordi jeg vil at min bakgrunn, min kultur og det samiske samfunnet skal være synlig og faktisk korrekt. Kunnskap og synlighet er makt. Fordi jeg er lei av folkevalgte, byråkrater og forlagsredaktører (blant andre) som ikke klarer å lage ordninger gode nok slik at mine (og andres) barn kan få lærebøker i skolen.

Men mest fordi det handler om makt og kunnskap: som same vil jeg være med å produsere, definere og synliggjøre kunnskapen om samer og samisk kultur – og tilgjengeliggjøre den i et format som ungene i dag faktisk bruker: nett- og søkemotorbasert.

Sametinget bevilger penger til forlag, som skal produsere samiske lærebøker til den samiske skolen……, men innen disse kommer ut er det knapt noen som leser bøker på papir. Og kunnskapen i hver enkelt bok er låst til papiret for all framtid pga avtalene mellom Sametinget, forlagene og forfatterne.

Man blir ikke rik eller berømt av å skrive på Wikipedia. Men det blir man ikke som samisk lærebokforfatter heller?

25Jan

Gøy på landet: fri motorferdsel for bygdefolk

Sametinget foreslår å gi bygdefolk større rett til motorisert ferdsel i skog og fjell, enn byfolk.  Forslaget baserer seg på et såkalt “avhengighetsprinsipp”: folk som enten er økonomisk avhengig av det eller hvor motorisert ferdsel har betydning for trivsel og livskvalitet skal i større grad enn andre få lov til å kjøre i naturen. Sametingspolitiker Marianne Balto sier til NRK:

Det gjelder først og fremst bygdefolk og de som har bosatt seg i områder på grunn av at naturen er en stor del av deres bosetningspreferanse på flere måter. Det ene er økonomiske forhold. Det andre er livskvalitet og bolyst.

Forslaget fremmes i forbindelse med arbeidet for å redusere motorisert ferdsel i utmark. Det er vel ikke “byfolk” som utgjør den store gruppen motoriserte på bygda? Å stenge ute de som utgjør det minste problemet, kan naturligvis skape et inntrykk av at man gjør noe med miljøproblemene. Men det gjør man jo ikke.  Egentlig.

Innbarka byfolk spør seg frydefullt allerede om Sametingets forslag kan brukes som argument for å redusere bygdefolks adgang til byen. For hvis byfolk ikke skal ha motorisert adgang til bygda, bør kanskje ikke bønder ha motorisert adgang til byen? Eller verre: kanskje burde bygdefolk på bytur tvinges til å bruke toget? Da ville kanskje utbygging av togtilbudet raskt bli sett på som viktig distriktspolitikk, med økte bevilgninger som konsekvens.

Og hva med utflytta samer/bygdefolk? Skal de behandles som byfolk eller bygdefolk? Flere samiske partier hevder at utflytta bysamer skal ha samme rettigheter til høsting og ferdsel i sin opprinnelige hjemkommune som de som fortsatt bor der.

10Jun

Mineralpolitisk selvtekt – og forvirringen øker

Stortinget vedtok mineralloven 4. juni , nøyaktig slik regjeringen hadde foreslått og stikk i strid med Sametingets krav om urfolksvederlag. Sametinget og norske myndigheter har i flere år ført konsultasjoner med sikte på å komme til enighet om mineralloven, noe de ikke klarte.

Sametingsrådet lanserte i dag utkast til Sametingets retningslinjer for mineralvirksomhet i samiske områder. Det oppsiktsvekkende ved forslaget er at Sametinget i dag ikke har lovhjemmel for å lage slike retningslinjer. Dermed går Sametingsrådet betydelig lengre i sin politiske selvtekt i dag, enn de posisjonene Sametinget hadde under konsultasjonene med regjeringen.

Saken er nå både konstitusjonelt, prinsippielt og urfolkspolitisk forvirrende slik den står. For kan Sametinget overprøve et vedtak i nasjonalforsamlingen? Bør den kunne det? Og hvor mye verdt er egentlig konsultasjonsinstituttet mellom Sametinget og norske myndigheter, dersom Sametinget skal nekte å forholde seg til resultatet av konsultasjonene?

Men saken er mer forvirrende enn som så. For mens Sametingsrådet fra Arbeiderpartiet nå uttaler at “Sametinget ønsker mineralvirksomhet i samiske områder” (vel og merke så lenge mineralselskapene betaler for seg), sier det største opposisjonspartiet Norske Samers Riksforbund og leder Aili Keskitalo kategorisk nei til mineralutvinning.

Denne situasjonen har oppstått fordi Finnmark Arbeiderparti og Arbeiderpartiets sametingsgruppe i praksis ikke klarte å bli enige om mineralloven skulle hjemle et “urfolksvederlag” forvaltet av Sametinget eller en utvidet “grunneieravgift” forvaltet av grunneier. I Finnmark er grunneier Finnmakseiendommen, styrt av Finnmark fylkeskommune og Sametinget i fellesskap.

Bakom det hele svever trusler om å klage Norge inn for FN og ILO for brudd på folkeretten.

Bakgrunn
Sametingsrådet lanserte forslag til retningslinjer for mineralselskaper (pdf) i samiske områder. Regjeringen kritiserer og anmoder Sametingsrådetom å trekke forslaget. Også leder av Finnmark Arbeiderparti Ingalill Olsen kritiserer Sametinget. Fefo derimot, eiendomsselskapet i Finnmark, synes direkteforhandlinger mellom Sametinget og mineralselskapene er ok. Mineralselskapene ønsker ikke direkte forhandlinger med Sametinget.

I Finnmarken og Nordlys er kritikken fra Finnmark Arbeiderparti mot Sametingsrådet formulert enda sterkere. Folkerettsekspert Hans Petter Graver mener Sametingsrådet mangler lovhjemme for sine retningslinjer for mineralutvinning.

Forvirringen er komplett.

3Jan

Svenske samer anerkjennes

Alt tyder nå på at samer i Sverige vil få en særskilt beskyttelse i Sveriges grunnlov. Forslaget til ny grunnlov (PDF) fra Grundlagsutredningen inneholder en anerkjennelse av samene som urfolk og en ny formulering om landets regjeringsform:

Samernas och andra etniska, språkliga och religiösa minoriteters möjligheter att behålla och utveckla ett eget kultur- och samfundsliv ska främjas.

Forslaget fra Grundlagsutredningen ble presentert i midten av desember 2008. Den inneholder også et forslag om alternativ formulering:

Etniska, språkliga och religiösa minoriteters möjligheter att behålla och utveckla ett eget kultur- och samfundsliv bör främjas.

13Oct

Den samiske tusendelen av statsbudsjettet

Regjeringen vil bruke 848 milliarder på statsbudsjett for 2009, en økning på 77 milliarder kroner fra i år. Men det samiske budsjettet får en realnedgang. Nok en gang.

Sameminister Dag Terje Andersen har uttalt at årets statsbudsjett inneholdt ”den største bevilgningen til samiske formål noensinne”. Til det er det å si at enhver bevilgning over statsbudsjettet alltid er den aller største noen gang, så lenge den ikke er en tallmessig reduksjon fra forrige bevilgning. Rent numerisk er 782 millioner kroner (2009) et større tall enn 755 millioner kroner (2008). Men allikevel ikke når det er budsjetter og penger vi snakker om.

Penger mister nemlig noe av sin verdi år for år, og blir mindre verdt. Beregninger fra Statistisk Sentralbyrå viser at den generelle prisstigningen var 4,5 prosent og dermed ble pengene tilsvarende mindre verdt i samme periode. Man får med andre ord ikke det samme for pengene i 2008 som man fikk i 2007. Det som i 2007 kostet 100 kroner koster 104,50 i 2008.

Bevilgningen for 2009 til alle samiske tiltak over statsbudsjettet er 782 millioner kroner. Det tilsvarer en økning på 3,6 prosent fra 2008. Men ettersom prisstigningen i perioden er 4,5 prosent, så er regjeringens bevilgning en reduksjon på ett prosentpoeng. Så mens regjeringen legger fram et statsbudsjett med realøkning på 5,5 prosent, så kutter den samme regjeringen bevilgningen til samiske formål med ett prosentpoeng.

Og dette mener sameminister Dag Terje Andersen samer bør juble over. Stortingsrepresentant Ann Kristin Engstad (Ap) deler Andersens entusiasme og anklager misfornøyde og kritiske sametingspolitikere for løgn om budsjettet, og klarer i en kort uttalelse å avsløre at hun verken har lest budsjettet eller pressemeldingen – ettersom verken hennes prosenter eller millioner stemmer med virkeligheten. Legger vi Engstads eget språk og resonnement til grunn, må vi anta at hun lyver til NRK Sami radio – og at hun vet det?

Ser vi bort fra regne- og argumentasjonssvake stortingsrepresentanter så er altså saken at 781 millioner kroner utgjør en ufattelig liten del av statsbudsjettets alle 848 milliarder. Den samiske andelen av budsjettet er under en tusendel (0,92 promille). Den samiske økningen (23 millioner) utgjør et kvart tusendel (0,3 promille) av økningen på statsbudsjettet (77 milliarder), og dekker altså ikke prisstigningen engang. I praksis en realnedgang i bevilgningene til samiske formål, som i praksis skjer svært ofte med det samiske budsjettet.

Det uverdige munnhuggeriet om budsjettet mellom Sametinget og regjeringen foregår dessverre hvert eneste år. Et enkelt grep kunne endret dette. Samene utgjør omkring 1,5 prosent av befolkningen i Norge, og det burde derfor være en smal sak å overføre 1,5 prosent av statsbudsjettet til Sametinget. Årlig. Minus alt Sametinget allikevel ikke skal drive med: forsvar, samferdsel, helse, finanspolitikk, utenriks og andre nasjonale fellesoppgaver.

Da ville stå tilbake med omkring en halv prosent, som tilsvarer omkring 4 milliarder kroner. Med årets økning i statsbudsjettet (9,9 prosent) hadde økningen til samiske formål neste år blitt 370 millioner. Ikke 23.

Da hadde samene hatt reell politisk og økonomisk selvbestemmelse. Og det politiske ansvaret hadde vært avklart, en gang for alle.

Og vi hadde sluppet å se norske og samiske folkevalgte kalle hverandre for løgnere. Hvert eneste år.

Oppdatert:
Daværende leder av Urfolkssekretariatet for Arktisk Råd Rune Sverre Fjellheim, lanserte i 2001 (under et seminar om selvbestemmelse) en ny modell og idé for finansiering av samepolitikken i Norge. Det er denne idéen min artikkel tar utgangspunkt i. Under ser du en presentasjon om finansieringsmodellen Fjellheim holdt våren 2008.

Fjellheim er siden den tid ansatt som direktør for Sametinget.

Foredrag Alta 2008
View SlideShare presentation or Upload your own. (tags: økonomi selvbestemmelse)
29Sep

Oss urfolk i mellom

Ole Henrik Magga er opprørt over at NRKs menneskesyn når de betaler urfolk for å opptre mer primitivt enn de er – i fjernsynsunderholdningens navn. Men kan det tenkes at Magga har et minst like spesielt syn på menneskene?

Tidsskriftet Ny tid avslørte forrige uke at Waorani-indianere ble betalt av NRK for å ta av seg sine vestlige klær under innspillingen av serien «Den store reisen». Indianerne framstår på den måten både «mer primitiv» og «urfolkelig» enn de liv de faktisk lever til daglig. Antropolog Laura Rival ved Senter for internasjonal utvikling ved Universitetet i Oxford har fulgt Waorani-stammen siden 1989 og forteller til Ny Tid at indianerne aldri går rundt nakne i grupper lenger, utenom for turister og fjernsynskanaler.

Ja, interessen for å filme såkalt «primitive urfolk» i forbindelse med realityserier har de siste årene vært så stor, at deltakelse i slike serier nærmest har blitt et levebrød for waoraniene. Å kle seg naken og gå på jobb som urfolk for vestlige fjernsynsseere, er en «helt vanlig dag på jobben» for waoraniene. Til daglig bor de i helt vanlige hus, med pc og fjernsyn tilgjengelig, og lever oppsiktsvekkende kompliserte og vestlig-inspirerte liv.

Men nå reagerer altså enkelte på det de mener er uverdige overgrep mot sårbare urfolk. Tidligere sametingspresident og tidligere leder for verdens forum for urfolk, Ole Henrik Magga, kaller NRKs serie «Den store reisen» et maktovergrep. Maggas engasjement i saken er uten tvil genuint og ektefølt, og jeg tviler ikke på at det kun er urfolkets beste han har i tankene. Samtidig viser Maggas kritikk et selektivt perspektiv på egen historie og samtid.

Det samiske samfunnet har de siste tiårene vært stadig oftere besøkt av medier fra inn- og utland som har fortalt historier om det arktiske urfolket i Norden. Svært mange av disse historiene har vært rosenrøde og i beste fall en omskriving av det daglige livet i Sápmi. Etter så mange år og med et så stort samisk mediemangfold, så skulle man tro at mytene om den «primitive samen» var avlivet. Men den lever fordi det har passet oss godt å holde den i live.

Mytene om oss repeteres daglig i media, og derfor tror mange (også noen av oss) at samene fremdeles lever i pakt med og av høsting fra naturen, at vi alle bor i lavvu, og at vi lever våre daglige liv med reinsdyr på fjellet. Det er faktisk slik vi markedsfører oss politisk, fordi vi tror det gir oss best utgangspunkt overfor norske myndigheter og storsamfunnet. Det er slik vi markedsfører oss til turistene, fordi vi tror det betaler seg i form av økt turisme.

Når Magga gjør Waorani-stammen til offer for utbytting av NRK, gjør han samtidig seg selv til offer for egne fordommer. Han antar nemlig at waoraniene ikke selv er i stand til å avgjøre hva som er best for dem. Magga antar at de behøver hans samiske, verdensvante, rike og kristne moralkompass for å navigere i en urfolkspolitisk komplisert og medieeksponert verden.

Magga kler alltid på seg samekofte før han opptrer i mediene, som så mange andre samiske ledere som til daglig går i vestlige klær. Samekofta gir et ønsket bilde av urfolkslederen Magga og bekrefter hans samiske identitet. Den bekrefter samtidig mytene om oss, urfolket – hos “de andre”. Waorani-folket kler av seg klærne. At de som urfolk har et annet forhold til nakenhet enn oss, gjør dem ikke automatisk til ofre. Å filme nakenheten blir sånn sett like lite automatisk et overgrep som filming av samer i kofter.

Å umyndiggjøre dem på bakgrunn av deres nakenhet, deres moral og deres valg i denne saken, er ille. Men verre er det når vi samer hevder vi gjør det av hensyn til «dem». Moralisme og kolonisme er altså fullt mulig oss urfolk i mellom. Også.

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.