Tag: wikipedia

26Sep

Treholt-saken og crash-kurs i Wikipedia

Er Wikipedia troverdig? Kan vi stole på det som står der? Ja, hvis du forstår hvordan Wikipedia produseres og hvis du selv har en kildekritisk holdning. Treholt-artikkelen kan tjene som en illustrasjon på hvordan en Wikipedia-artikkel lages og utvikler seg. Artikkelen på Wikipedia om Treholt-saken utvikler seg fra dag til dag, i tråd med hvordan saken utvikler seg i virkeligheten.

Men der avisene fritt kan videreformidle mer eller mindre løse påstander fra mer eller mindre kvalifiserte kilder, forsøker leksikonforfatterne å skille mellom det verifiserbare og det ikke-verifiserbare. På artikkelens diskusjonsside kan du lese om hvordan forfatterne bak forhandler og diskuterer med hverandre for å komme fram til en framstilling og et faktagrunnlag som er troverdig og sant. Og artikkelens historikk-side gir en en fortløpende oversikt over alle artikkelens versjoner.

Artikkelen om Treholt-saken ble opprettet 25. mars 2008, og hadde da et svært sparsommelig innhold:

Treholt-saken var den største spionsaken i nyere norsk historie. Arbeiderpartipolitikeren og diplomaten Arne Treholt ble i 1984 arrestert og året etter dømt til 20 års fengsel for spionasje for Sovjetunionen.

Ikke akkurat en fyllestgjørende artikkel om saken, verken da eller nå. Men dynamikken på Wikipedia viser at den kritiske fasen i en artikkel ofte er selve etableringen. Få skribenter etablerer artikler for første gang, men svært mange ønsker gjerne å delta i innholdsproduksjonen etter en artikkel er opprettet. Artikkelens siste versjon er en betydelig mer utfyllende og omfattende beskrivelse av Treholt-saken – med de siste ukers utvikling inkludert og med en omfattende referanseliste. En liknende utvikling ser vi i Wikipedia-artikkelen om Arne Treholt, selv om denne ble etablert allerede 11. januar 2004.

Tilbake til spørsmålet: er Wikipedia til å stole på? Troverdig? Svaret er: ja. Om man bruker historikk- og diskusjonsfunksjonen på artiklene man oppsøker, kan man selv verifisere om informasjonen som fremkommer er troverdig og er til å stole på.

Wikipedia produseres som kjent av meg og deg.

1Jul

Sametinget viser wiki-vei for staten og skoleverket

Sametinget bevilget ifjor 350.000 kroner til Wikimedia Norge for å styrke det samiskspråklige innholdet på den nordsamiske versjonen av Wikipedia. Wikimedia bruker midlene til  å utvide antall basisartikler om samiske og allmenne forhold med minimum 200 artikler, og betaler  inntil 400 kroner per artikkel om allmenne samiske og norske forhold.

Med dette tiltaket viser Sametinget og Wikipedia oss en av de mulige og interessante veiene til offentlig informasjons- og kompetanseformidling i framtiden. Først og fremst synes jeg det er en god idé av et parlament å støtte og finansiere et leksikon, som mer enn noe annet, er bygget på ideene om demokratisering og deling av kunnskap.

Dernest sikrer bevilgningen en base av samiskspråklige artikler – et minimum av samisk innhold på Wikipedia. Det er mer attraktivt å bruke et samiskspråklig Wikipedia som oppslagsverk , og som skribent, dersom det allerede har et basisinnhold.

Men enda bedre: Prosjektet skal sikre kunnskap til elever og skoler, slik at produksjon av artikler på samisk Wikipedia kan gjøres som en del av undervisningen i den samiske skolen. Brilliant,  ettersom det er der de samisktalende og skriveføre befinner seg. Da sikrer man skribent og publiseringskompetanse til elevene, samtidig som man sikrer fag- og språkkompetanse til Wikipedia.

Dette er starten på en utvikling av hvor vi formidler offentlig informasjon og legger aktivt til rette for reell  kunnskapsproduksjon og -deling i skoleverket. Hurra. Hvis vi utvider perspektivet med den nettbaserte Store Norske (samiske?) Kunnskapsbasen, så lukter det fugl. For hva om ungene lagde sine egne læremidler? Ikke bare naturligvis, men også?

Gratulerer Sametinget og Wikimedia Norge med et utenomordentlig spennende prosjekt!

14Mar

Kulturkamp på Wikipedia

Atikler om samiske forhold på Wikipedia er få og ofte mangelfulle. Derfor skriver jeg slike artikler, selv om altså ingen betaler meg for selv og selv om man får liten eller ingen notabilitet som wikipedia-forfatter. Siste artikkel er om den samiske artisten Wimme, Wimme Saari – eller som han heter: Frans Wilhelm Saari.

Hvorfor jeg gjør det? Skriver på Wikipedia, altså? Jo, fordi ikke så mange andre gjør det. Fordi jeg vil at min bakgrunn, min kultur og det samiske samfunnet skal være synlig og faktisk korrekt. Kunnskap og synlighet er makt. Fordi jeg er lei av folkevalgte, byråkrater og forlagsredaktører (blant andre) som ikke klarer å lage ordninger gode nok slik at mine (og andres) barn kan få lærebøker i skolen.

Men mest fordi det handler om makt og kunnskap: som same vil jeg være med å produsere, definere og synliggjøre kunnskapen om samer og samisk kultur – og tilgjengeliggjøre den i et format som ungene i dag faktisk bruker: nett- og søkemotorbasert.

Sametinget bevilger penger til forlag, som skal produsere samiske lærebøker til den samiske skolen……, men innen disse kommer ut er det knapt noen som leser bøker på papir. Og kunnskapen i hver enkelt bok er låst til papiret for all framtid pga avtalene mellom Sametinget, forlagene og forfatterne.

Man blir ikke rik eller berømt av å skrive på Wikipedia. Men det blir man ikke som samisk lærebokforfatter heller?

8Feb

Vil folk delta på nett?

Iacob Christian Prebensen spør borte på NRKbeta: Vil folk egentlig delta på nett – i det vi nettoptimister kaller for produksjon av brukerskapt innhold. Prebensen tolker resultatene fra NRK Analyse/Synnovate sin undersøkelse i motsatt retning: publikums ønske om å delta aktivt i produksjon av medieinnhold er en myte skapt av mediefolk og mediehus.

Som det går frem er det mange som bruker Facebook, og laster opp bilder og videoer, mens deltakelse i tradisjonelle medier er mer begrenset.

Fordi utgangspunktet er grunnleggende forskjellig fra Facebook til Dagbladet, er sammenlikningen også irrelevant. Mens Facebook først og fremst er en plattform som gir brukeren kontroll for å bygge og vedlikehold sin egen sosiale arena, er er Dagbladets hensikt med sine blogger, forum og debattfelt fremdeles det samme som før: de utgjør en plattform for salg av reklame og generelle nyheter overfor publikum.

Men enn så lenge deltakelsen er begrenset og dertil ikke-representativ, og valgdeltakelsen er stadig like lav, hva er det egentlig som legitimeres?

Prebensen innvender med at den faktiske brukerdeltakelsen på nett er skjev og ikke representativ for befolkningen. Men dersom uinnfridde forventninger om bred deltakelse skulle legges til grunn for vurderingen av om noe er viktig eller ønskelig, ville vi måtte diskutere både demokratiet som sådann og frivillig organisasjonsliv. Kort sagt: mesteparten av det faktiske arbeidet utføres av et mindretall av oss.

I mitt yrke som offentlig kommunikasjonsrådgiver møter jeg ofte på argumenter mot å satse på sosiale medier, nettopp fordi de aktive på nett mangler legitimitet og representerer en skjev og liten del av befolkningen.

Problemet er at det samme gjelder de tradisjonelle mediene og våre tradisjonelle demokratiske institusjoner. Det er fortsatt bare en liten (og ressurssterk) del av befolkningen som skriver leserbrev eller kronikker til papiravisene, som avgir høringsuttalelser per brev eller som møter opp fysisk på rådhuset for å lese gjennom reguleringsplanene. Men ingen mener for alvor av vi skal avslutte disse forsøkene på “demokratisering” av den grunn.

Spørsmålet er ikke om folk ønsker å delta eller ikke – men hva vi kan gjøre for å øke publikums deltakelse i mediene og i den offentlige samtalen. Fordi demokratisering er av det gode – i det minste i et demokratisk samfunn. Jeg er av den oppfatning at de “gamle” mediehusene bygger på en modell som langt på vei gjør dem uegnet til å bidra til demokratisk utvikling via sosiale plattformer.

Tradisjonelle medier bygger på en 150-200 år gammel logikk hvor medieinnhold må produseres av ressurssterke organisasjoner (mediehus) med redaksjonell kontroll, fordi:

  • produksjonsteknologien er kostbar og krever store investeringer
  • det kreves spesialisert kompetanse (journalistikk mv.)
  • det er knapphet på plass i avisene/sendeflatene

Men når teknologien er nærmest gratis, ingen spesialkompetanse er krevet og plassen for publisering og lagring er ubegrenset, er også behovet for mediehusene borte – hva gjelder publikums deltakelse.

Å sammenlikne Facebook og Aftenposten, eller Wikipedia og Dagbladet er som å sammenlikne epler og pærer.

27Nov

News 1.0 is dead. News are social. And local.

Øyvind Solstad at NRKbeta pretty much sums it all up. Old news media and large news organisations are dead in the water. Why? They can not compete with the speed, the scale or the richness of content from the news production of social media.

And the powerful content created by the “miscellaneous force” of people tagging their own and other peoples stuff – thus accidentally creating new content and new links between content that a single reporter or a single news desk never could. Crowd reporting is powerful journalism with the right tools.

It’s the combination of having lots of people  – on site – with laptops, cameras and video and audio recording equipment and channels like Twitter, Youtube, Google Maps, Flickr, Wikipedia awailable for them. No matter how many reporters you have on the paper payroll, they just can’t compete.

twitter-geir-holen1.jpg

As NRKbeta illustrates, the Mumbai bombings are all over Twitter, Flickr, Youtube, and Wikipedia.

The future of journalism is social. And most definitely local. And it’s crowd driven and miscellaneous. And it’s really, really cool.

30Oct

Bærum kommune: foredrag/debatt om sosiale medier

Jeg holdt et veldig kort foredrag og diskusjon om sosiale og brukerstyrte medier for informasjonsavdelingen i Bærum kommune i dag. Vi tok utgangspunkt i RSS og min Google Reader som jeg mener gir en nyttig og samtidig enkel nok innføring i hva som ligger i begrepene “brukergenererte” og “sosiale” medier.

Under foredraget fikk jeg dessuten verdifull og inspirerende hjelp og bistand fra min Twitterfamilie, som live kunne fortelle mine kollegaer på avdelingen om hvordan Twitter fungerte – sosialt og faglig. Og vi var dessuten innom Jens Stoltenberg på Facebook, støttegruppa for Vei til Nervei og Wikipedia-artikkelen “Sametingsrådet“.

Bærum kommune har nylig anskaffet nytt publiseringssystem både for nett og intranett, og stiller seg nå de samme spørsmål som mange andre offentlige myndigheter: er sosiale medier noe for oss – og i tilfelle hva skal vi bruke dem til? Det er selvsagt viktige spørsmål. Men når man lytter til og studerer de nye mediene skjønner man at det viktigste spørsmålet på sikt må være : hva kan de (brukerne) bruke oss og vårt innhold til?

Før hadde forvaltningen egne plattformer (nettportal og papirmagasiner). Hva nå? Skal ikke kommunens informasjonsavdeling skrive på og for Wikipedia? Hvorfor på Facebook? Twitter? En ting er å spørre hva vi strategisk ønsker ut av vår kommunikasjonsstrategi for egne og andre digitale plattformer – like viktig er det å spørre hva andre kan bruke vårt innhold og våre tjenester til. Hvorfor skal vi ikke slippe løse våre kartverk, våre artikler, postjournaler, våre databasert på verden – og se om ikke verden kan skape verdifullt innhold av det på nye måter?

Er det ikke en forutsetning å gi slipp på den offentlige kontrollen over informasjonen og hvordan brukerne bruker den, dersom formålet er å bidra til lokalpolitisk deltakelse? Da må kanskje postjournal og saksliste (og RSS) kanskje ligge på Facebook, mens kommunestyremøtet overføres live via en videotjeneste som lar seg bygge inn i et hvilket som helst nettsted.

Skal vi åpne for at brukerne selv kan tagge og omorganisere vårt offentlige innhold, framfor at vi gjør det selv? Kan vi overlate til brukerne å produsere informasjon om noe av de kommunale tjenestene og den kommunale virksomheten? Hvor langt inn på den kommunale virksomheten tør vi å slippe brukerne? Og hva med lisensiering? Skal ikke offentlig innhold på nett deles via Creative Commons -lisensiering? Informasjonen er allerede betalt via skatt og gebyrer, det ville  vel være rimelig om folket også fikk bruke den fritt?

En ting er i alle fall sikkert; de nye mediene er brukerstyrte, åpne og gjennomsiktige. Dersom den offentlige forvaltningen ønsker å ta dem i bruk, så vil vi måtte gi opp kontrollen over informasjonen og måten den brukes på.

Men det er ikke en pris vi betaler. Det er derimot gevinsten vi høster: at brukerne tar kontrollen fra oss.

24Oct

Samepolitikk på Wikipedia

I dag leste jeg at samepolitiker og tidligere visepresident i Sametinget Ragnhild Lydia Nystad skulle få en hederspris. I den forbindelse forsøkte jeg å google henne. Jeg oppdaget at det var lite informasjon å finne , så jeg satte meg fore å skrive en liten stubb om samepolitikeren Nystad. Det endte med følgende bidrag på Wikipedia:

Det slo meg at kanskje noen samepolitisk interesserte leser denne bloggen og kanskje også ville være interessert i å bidra på artiklene. Derfor skrev jeg om det her også.

Dessuten synes jeg Wikipedia utgjør et av de viktigste verktøy for global og sosial kunnskapsdeling, og er sånn sett vel verdt å bruke litt tid på.

8Sep

Kan man blogge en vei over fjellet?

Jeg etablerte en ørliten temablogg for en tid tilbake om noe så sekterisk som bygging av vei til den veiløse bygda Nervei i Finnmark. Bloggen er nå på 6. plass på google for søkeordet “Nervei”. Det forteller ikke så mye om bloggen, men mer om hvor lite det er skrevet om Nervei på nett generelt.

Hensikten med bloggen er å gi veiprosjektet generell oppmerksomhet for å underbygge bygdas arbeid med å bygge og få finansiert veiprosjektet. I den anledning burde det vært skrevet på Wikipedia om Nervei. Kanskje du kjenner noen som kunne bidra til litt leksikalsk informasjon om Nervei? Og skulle du finne rom for å bidra til mer innhold og litt lenkekjærlighet for bloggen om veien til Nervei, så hadde det blitt verdtsatt.

Vet du om andre nettsteder som omhandler veistubber eller veibygging? Har du forslag til alternativ aktivitet på veibloggen?

28Jul

Angsten for “alle” i akademia og media

Akademia nærer skepsis og angst for Wikipedia. Det vil antakelig bli ytterligere dokumentert etterhvert som Vox Publica publiserer sine intervjuer med norske akademikere og deres syn på nettopp Wikipedia. Jeg ville bli overrasket dersom førstemann ut, økonom Steinar Vagstad, er alene i sitt syn:

Wikipedia kommer nedenfra og er en tumleplass for glade amatører. Wikipedia er kanskje for tidkrevende til at forskere bør bruke tid på det. Forskere bør kanskje heller bruke tiden sin til å formidle kunnskap på andre fronter.

I akademia som i media synes det å eksistere en dyp skepsis og angst for den nye, deltakende virkeligheten, hvor de “glade amatører” skriver artikler om forhold de ikke har fått forhåndsgodkjennelse til. Og som Vagstad viser, er det frykten for “amatørskapet” som er argument.  I media er saken eksisterer den samme skepsis: journalister kritiserer borgerjournalistikk og bloggere for å være “glade amatører”.

Igjen; jeg tror det handler om makt. Forskningsinstitusjonene og redaktørene har ikke lenger makt og myndighet til å avgjøre hvem som får publisere og formidle nyheter eller forskningsbasert kunnskap. Privilegier og anseelse står for fall. For noen er dette åpenbart vanskelig å forsone seg med.

For når “alle og hvem som helst” kan kalle seg journalister og leksikonforfattere, da er det bare selve kvaliteten på produktet som avgjør om vi bruker produktet. Wikipedia er en de facto standard for nettbasert, leksikalsk kunnskapsformidling. Demokratisering og deltakelse er selvsagte deler av det nye informasjonssamfunnet. Man må kanskje være norsk forsker eller journalist for ikke å forstå det: nå vil alle være med.

Eiriks forfatterblogg har dessuten en god kommentar på saken.

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.