2May

Too big to know – bok til å bli klok av

David Weinberger har igjen begått et jordskjelv av en bok: “Too big to know“. Weinberger erkjenner at kunnskap, kunnskapsformidling og kunnskapsinstitusjoner slik vi kjenner dem fra før internettet og sosiale medier, står for fall. I innledningen til boka skriver han derfor følgende:

Google is making us stupid. The Internet loves fervid cult-driven amateurs and drives professionals out of business. The Internet represents the ascenion of yahooas, a victory lap for plagiarists, the end of culture, the beginning of a dark ages inhabited by glassy-eyed chronic masturbators who judge truth by the number of thumbs up, wisdom by the number of views, and knowledge by whatever is the most fun to believe.

Weinberger mener bare at dersom man legger tradisjonell definisjon av kunnskap og formidling til grunn, så vil det fortone seg slik. Men Weinbergers prosjekt er kulturoptimismen, og mener å se konturene av en annen kunnskap. Nettverkenes kunnskap, the wisdom of the crowds. Nettverk som omfatter mer enn de tradisjonelle kunnskapsinstitusjonene, og som omfatter hele kunnskaps- og kulturområdet, arbeidslivet og næringslivet. Der den smarteste i rommet ikke nødvendigvis er den som står i enden av rommet og underviser de andre. Der den smarteste ikke heller bare er den samlede kunnskapen av alle i rommet: den smarteste i rommet er selve rommet kunnskapen eksisterer i.

Boken er den første jeg har kjøpt via min splitter nye Kindle Touch fra Amazon. Jeg fant ingen annen bok det passet bedre å innvie min nye, digitale lesedings med. Fyldigere rapport fra boken kommer etterhvert.

Jeg fikk øynene for alvor opp for David Weinbergers perspektiver da jeg leste boken Everything is miscellaneous“. Boken handler om hvordan kunnskapsbitene (informasjonen) er blitt digitale, og hvordan det dramatisk endrer vår måte å organisere informasjon og kunnskap på. Der bøker og informasjon (bilder, lyd, video) tidligere var fysiske objekter plassert i hyller, plassert i bygninger, plassert på geografiske steder – er bokens innhold nå digitalisert, splittet opp i tema, nøkkelord, tags – og det hele er søkbart via nett på tvers av alle tidligere skiller og barrierer.

Hans konklusjon var da: vi må slutte å tenke på informasjon som om det fortsatt er fysiske objekter, men snarere som noe som flyter generisk rundt i tilværelsen tilgjengelig på en helt annen måte enn tidligere. Der vi tidligere følte behov for å katalogisere og kategorisere informasjonen, kan vi nå arkivere alt under “annet”. For alt er nå annet – everything is miscellaneous.

I sin siste bok “Too Big to Know” tar han opp tråden fra forrige, og analyserer hvordan kunnskap dannes i en verden hvor informasjon, fakta og kunnskap er tilgjengelig alltid, og hva som skjer når sosiale medier brukes for verktøy for å dele og forbedre all denne kunnskapen og informasjonen – og de konsekvenser det får for hvordan vi definerer kunnskap, kunnskapsnivåer, og -institusjoner.

 

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.
Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.