4Dec

Utkast: NRK Brennpunkt “Førsteretten” – en endeløs rekke feil og unødvendig drama

NRK Brennpunkt og journalist Astri Thunold avslutter dokumentaren “Førsteretten” med å konkludere at urfolksrettigheter gjør samene til et “utvalg folk” i Norge. Det gjør de etter en time med genetisk drama, faktafeil og sammenblandinger.

Førsteretten oppsummert

Alle faktafeil, misforståelser, overdrivelser, gjentakelser (av feil) og løse spekulasjoner om så mange tema som man forsøker å binde sammen med genetikk som underliggende tema, gjorde dokumentaren ulekker. Å avslutte den med påstander om samer som “utvalg folk” i en dokumentar så preget av genetikk og dna, var spesielt. Veldig spesielt.

Dokumentaren blir ikke bedre av at sametingspresident Egil Olli og flere andre i filmen ikke later til å ha kunnskap om de fagområder og tema de er satt inn i og diskuterer. Med noen få unntak. Egil Olli svarer generelt unnvikende og tilsynelatende kunnskapsløst om de tema han intervjues om. Han blir ikke bedre av at han åpenbart ikke forstår helheten i den  dokumentaren han deltar i.

Alt i alt er alle tema berørt i filmen gode og viktige. Den berører svært relevante problemstillinger: hvem er samer, hvor kommer de fra, hva er rimelige rettigheter innenfor rammene av urfolksretten, hvem skal ha stemmerett, hvem skal ha rett til bruks- og eiendomsrett, skal man drive genetisk forskning på eldre skjelettmateriale. Hovedproblemet med dokumentaren er at den forsøkte å si noe om alt, som ikke nødvendigvis henger sammen – og at den inneholdt så mange faktiske feil og tendensiøse framstillinger av svært komplekse områder.

Gjennomgang av Førsteretten – minutt for minutt 

På NRKs Nett-tv står følgende innledning å lese:

1. “Førsteretten. I Finnmark er jurister i gang med å kartlegge hvilke områder samene har krav på, som urfolk. Urfolksretten bygger på at samene er et opprinnelig folk i nord. Nå kan forskning gi mer sikker kunnskap om dette, gjennom å sammenlikne DNA fra tusenårgamle skjeletter med DNA fra nålevende befolkning. Men Sametinget vil ikke ha slik forskning på samiske skjeletter.”

Allerede her er det minst fire faktiske og vesentlige feil:

  1. Finnmarkskommisjonen arbeider med å kartlegge alle folks (samer, kvener, nordmenn og andre) rett til eiendom.
  2. Urfolksretten bygger på at samene var i sine områder da dagens statsgrenser ble trukket, at de har en distinkt og egen kultur og at de oppfatter seg som et folk. Det er ikke krav om at urfolk skal være et “opprinnelige folk i nord”.
  3. Ingen pågående DNA-forskning vi kjenner til pågår med sikte på å avdekke hvor samene kommer fra i den hensikt å avdekke om samene er et “opprinnelig folk i nord” i folkerettslig forstand.
  4. Sametinget har ikke fått noen søknader om å forske på samiske skjelettmateriale, og har således ikke nektet noen å forske på det. Parlamentet har heller ingen vedtatt politikk som tilsier at slik forskning ikke kan innvilges dersom søknader fremmes.

2. Intervjuobjekt uttaler (00:11:) De (reindriftssamene) er jo innfelt i loven, Finnmarkseiendommen. Og har reindriftslov – hva slags lov har vi?

Feil. Reindriften er gitt anledning til å oppnevne en representant til styret for Finnmarkseiendommen. Finnmarksloven regulerer ikke på noen annet måte forholdet til reindriften mer enn den regulerer forholdet til andre næringer eller interesser.

3. Kommentator (00:30): For 21 år siden så skrev Norge under på en avtale på en avtale der det står at urfolk har rett til å eie land de tradisjonelt har brukt. Og i Norge er det samene som er urfolket. Betyr det at samene har mer rett til land enn andre? Dette spørsmålet har gjort mange urolige, særlig i Finnmark. Det er Finnmarkskommisjonen som er gitt ansvar å gi svar på spørsmålet. Og akkurat nå står det første slaget å Stjernøya.

Feil. Finnmarkskommisjonen skal avdekke om nordmenn, kvener eller samer har opparbeidet seg bruks- eller eiendomsrett til landområder i Finnmark etter de internrettslige regler som eksisterer i norsk lov (ikke folkeretten). Kommisjonen skal ikke svare på eller utrede hvorvidt samene har mer rett til land enn andre.

4. Kommentator (01:42): Finnmarkskommisjonen skal kartlegge hvilke områder som tilhører urfolket.

Feil. Finnmarkskommisjonen har ikke et slikt oppdrag. Kommisjonen arbeider ikke etter folkerettens bestemmelser, men norske internrettslige regler. Finnmarkskommisjonen skal kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk, og er ikke begrenset til urfolk. Det inkluderer alle etnisiteter, grupper eller næringsutøvere. Kommisjonen skal ikke tildele nye rettigheter, men avdekke allerede eksisterende rettigheter tidligere ikke anerkjent i norsk rett.

5. Kommentator (01:50): Kommisjonen er satt ned etter krav fra Sametinget.

Feil. Loven er vedtatt med basis i et lovforslag fremlagt av Stortingets justiskomité den 9. mai 2005. Dette forslaget var igjen basert på Ot.prp. nr. 53 (2002-2003), men hadde gjennom konsultasjoner mellom Stortingets justiskomité, Sametinget og Finnmark fylkesting, gjennomgått omfattende endringer med tilhørende tilføyinger. Finnmarksloven med bestemmelser om utredning av rettsforholdene i Finnmark ble vedtatt av Stortinget med stort flertall.

Kilder:
Finnmarkskommisjonen
Finnmarksloven 

Forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

6. Kommentator (01:56): Stjernøya er prøvesteinen, her skal det første slaget om Finnmark stå. Men hvem er mest urfolk her. Handler det om hvem som kom først?

Svarene som gir av intervjuobjektene tilsier at de begge er av den oppfatning at spørsmålet er relevant for Finnmarkskommisjonens arbeid. Det er det ikke. Se pkt 3.

Og det handler heller ikke om hvem som kom først. Dette spørsmålet refererer til to misforståelser hos journalisten:

  1. at Finnmarkskommisjonen skal utrede “urfolksrettigheter” særskilt
  2. at urfolksbegrepet handler om  hvem som kom først

Kulepunkt 1 er besvart i pkt. 3 overfor. Urfolksbegrepet stammer fra ILO-konvensjon nr. 169 som definerer urfolk slik:

  • a) stammefolk i selvstendige stater som gjennom sine sosiale, kulturelle og økonomiske forhold skiller seg fra andre deler av det nasjonale fellesskap, og hvis status helt eller delvis er regulert av deres egne skikker og tradisjoner, eller av særlige lover eller forskrifter;
  • b) folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet tilhører, på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.

Egen identifisering som urfolk eller stammefolk skal være et grunnleggende kriterium for å bestemme hvilke grupper bestemmelsene i denne konvensjonen skal gjelde for.

Det handler derfor ikke om hvem som kom først, men om hvem som levde i området da statsgrensene ble etablert. Likefullt presenterer NRK Brennpunkt her en sekvens der representanter for fastboende og reindriften snakker om saken som om journalistens innledende påstander er korrekte. Det er de ikke.

7. Kommentator (05:00): Det meste av Finnmark og Stjernøya har vært eid av Staten. Nå krever reindriftssamene denne eiendomsretten som urfolk.

Feil. Representanter for reindrift har krevd eiendomsrett til Stjernøya, Nesseby kommune og mer, men svært langt ifra eiendomsretten til hele Finnmark.

8. Kommentator (07:30): Reindriftssamene krever eiendomsrett som urfolk. For å få lov til å drive med rein i samiske områder, må du være av samisk ætt. Betyr det at reindriftssamene er mer urfolk enn de fastboende?

Nei. Og svaret hadde enkelt latt seg finne i enhver tekst om ILO-konvensjonen.

9. Kommentator (11.34): Både samer og ikke-samer kan ha opparbeidet eiendomsrett i Finnmark, men bare samer kan kreve eiendomsrett som urfolk. Det har Stortinget bestemt da Norge i 1990, som første land i verden, vedtok ILO-konvensjon 169. I teksten står det at urfolk har rett til å eie og besitte områder sine tradisjonelle områder.

Kommentators statement etterfølges av et intervju av tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga, som åpenbart ikke kommenterer de påstander som spiller opp til intervjuet, men som beskriver Norges rolle i utformingen og implementering av ILO-konvensjonen.

Feil. Samer kan kreve eiendomsrett som følge av norske internrettslige regler, og har altså per definisjon ikke noen særrettigheter som går utenpå andre ikke-samer som krever eiendomsrett. Dersom to parter strides om eiendomsretten til et område, vil det derfor ikke være partens etnisitet eller eventuelle status som urfolk som avgjør hvem en eventuell eiendomsrett tilfaller, men den faktiske bruken av området av partene.

10. Sametinget er samenes eget parlament, valgt av og blant samer. Du trenger ikke å kunne samisk for å bli valgt hit, og kunne samisk er heller ikke noe krav for å kunne stemme ved sametingsvalg. Det er slekten som avgjør. For å få stemmerett til Sametinget må du være av samisk slekt.

Feil. Det er et krav om at du må oppfatte deg som same –  og enten snakke samisk eller ha en forelder/besteforelder/oldeforelder som hadde samisk som hjemmespråk. Det betyr konkret at man kan lære seg samisk og sånn sett oppfylle språkkravet. Adopterte barn kan også registrere seg i samemanntallet.

11. Ingen andre enn samer har politiske rettigheter i Norge basert på avstamming. Urfolk har rett til selvstyre i sine områder.

Tendensiøst å bruke begrepet “rettigheter basert på avstamming”, når man ser på hva som er faktisk riktig i pkt.10 over. Men ekspertkommentator (på slutten av programmet) Anne Julie Semb bruker nettopp dette begrepet i et foredrag for Fritt Ord under debatten om Fjellfinnhua.

12. Kommentator (16:00): Stjernøya er av Sametinget definert som samisk område. Men uten samiske forfedre, kan Bjørg (en av hovedpersonene i reportasjen fra Stjernøya) aldri få rettigheter som urfolk.

Filmklipp Stjernøya:

Bjørg: Har jeg ingen rett i forhold til han?
Journalist: Nei.
Bjørg: Men hvis jeg gifter meg med han, så har jeg litt mer rett?
Journalist: Ja, litt mer. Men du har ikke stemmerett.
Bjørg: Hvor sprøtt er ikke det.

Tendensiøst og feilaktig. Bruk av begrepet “samisk område” refererer til pkt 12 overfor, hvor det opplyses at “urfolk har rett til selvstyre i sine områder”. Ifølge journalisten er Stjernøya en del av dette “området”, og journalisten kan opplyse intervjuobjektet at innenfor dette “selvstyreområdet” har Bjørg ingen rettigheter. Her blander journalisten ukritisk folkerettens krav til urfolks rettigheter med Finnmarkskommisjonens prosess med utredning av bruks- og eiendomsrettigheter på Stjernøya – som er to helt forskjellige og separate prosesser.

Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen (2005) er en oppfyllelse av folkerettens krav om urfolks rett til territorielt selvstyre, og anerkjent av Sametinget som nettopp det. Innenfor rammene av Finnmarksloven har Bjørg stemmerett gjennom Finnmark fylkesting som oppnevner tre av seks styremedlemmer i Finnmarkseiendommen. Altså det stikk motsatte av hva journalisten hevder.

Eiendomskravene knyttet til Stjernøya har i praksis ingenting å gjøre med folkerettens krav om urfolks rett til selvstyre/selvbestemmelse, men er relatert til ordinære norske, internrettslige regler knyttet til opparbeidelse av eiendomsrett. Liknende rettsprosesser er gjennom historien gjennomført i hele Norge – unntatt Finnmark.

Uavhengig av hva som er tema (urfolks rett til selvbestemmelse eller krav om eiendomsrett), så har Bjørgs sivilstatus ingen innvirkning på urfolks- eller eiendomsrettigheter. Altså også stikk motsatt av hva journalisten hevder.

13. Kommentator (16:01): Bjørg kan aldri bli fullverdig borger av Sameland. Hun kan aldri få stemmerett til Sametinget, uansett hvor lenge hun bor og arbeider på Stjernøya. Stemmerett og eiendomsrett henger sammen i Finnmark. Nesten all jord eies nemlig av befolkningen i fellesskap. I dette felleseiet, kalt Finnmakseiendommen, teller hver samisk stemme minst seks ganger så mye som stemmen til andre finnmarkinger.

Felleseie var likevel bare en halv seier for Sametinget da Stortinget vedtok Finnmarksloven i 2005. For det var ikke felleseie samene hadde kjempet for foran Stortinget. Og det er ikke felleseie ILO konvensjonen handler om. Konvensjonen gir samene rett til å eie og besitte sine landområder. Det var løftet samene hadde fått.

Korrekt – og feil. Bjørg kan teoretisk sett “få stemmerett i Sameland” dersom hun lærer seg samisk og bruker samisk som hjemmespråk.

Korrigering: Anne Julie Semb (se kommentarfeltet nederst) har gjort meg oppmerksom på at lovforarbeidene til sameloven faktisk ikke tillater ikke-samer å integreres i det samiske samfunnet på en måte som gir stemmerett i 1. generasjon. Norsktalende (feks) kan lære seg samisk og dermed gi sine barn (2.generasjon) det rettslige grunnlaget (hjemmespråk) som gir rett til registrering i Sametingets valgmanntall. Språkkriteriet for registrering i samemantallet krever at man har snakket samisk fra barndommen av.

Jeg vil allikevel hevde, i motsetningen til Semb, at språkkriteriet er et kulturelt kriterium og ikke et spørsmål om avstamming eller blod. Spørsmålet om kriteriene for stemmerett er forøvrig en annen debatt, men åpenbart en viktig debatt.

I dette tilfellet vil allikevel den ikke-samisktalende ha stemmerett til Finnmark fylkesting, som oppnevner halvparten av styremedlemmene i Finnmarkseiendommen. Ettersom denne forvaltes i fellesskap mellom Sametinget og Finnmark fylkesting, blir det feil å si at ikke-samer ikke har “stemmerett i Sameland”. Alle har stemmerett, men ikke alle har stemmerett til Sametinget.

Finnmarksloven er akseptert og godkjent av Sametinget som en oppfyllelse av ILO-konvensjonens krav om urfolks rett til å eie og besitte sine landområder. De samene som “kjempet foran Stortinget” kjempet aldri for retten til å eie og besitte sine landområder alene. Kampen på 1980-tallet handlet i hovedsak om kulturelle, sosiale og politiske rettigheter. Samene har aldri, noen gang i historien, fått noe eksplisitt løfte fra noen norske myndigheter om å eie eller besitte sine landområder, utenom Finnmarksloven fra 2005.

14. I FN fikk samene støtte for at felleseie alene ikke var nok. Derfor gikk Stortinget med på at ILO konvensjonen skal gjelde foran Finnmarksloven, ved motstrid. Hva betyr egentlig det? Og hva vil det få å si for folket på Stjernøya. Det skal Finnmarkskommisjonen finne svar på.

Feil. FN har aldri uttalt seg om innholdet i Finnmarksloven, og slett ikke om hvordan kravet om retten til å eie og besitte landområder skal løses i Norge. Tvert imot er statene gitt stor frihet til å løse urfolksrettighetene innenfor sine egne lovrammer.

Feil. Finnmarkskommisjonens mandat og oppgave er ikke å trekke opp grensene mellom Finnmarksloven og ILO konvensjonen. Finnmarkskommisjonen skal etter gjeldende rett utrede om noen (nordmenn, kvener, samer eller andre) kan ha opparbeidet seg (ordinær) bruks- eller eiendomsrett som rettslig sett bør anerkjennes. Slik sett er denne prosessen ikke annerledes enn de rettsprosesser som er gjennomført andre steder i landet med samme formål.

Journalisten blander systematisk folkerettens bestemmelser om et folks (urfolk) rett til kollektiv rett, med de rettsprosesser Finnmarkskommisjonen representerer – som handler om individers eller gruppers bruks- og eiendomsrett. Disse forholdene er i utgangspunktet to svært forskjellige prosesser, og reguleres av svært forskjellige rettsregler.

15. Kommentator (18:10): Finnmarksloven skal behandle alle likt. Men samtidig er loven vedtatt for å oppfylle urfolksretten. Og ved motstrid gjelder ILO konvensjonen foran loven.

Viktig poeng, her er journalisten våken nok til faktisk anerkjenne at Finnmarksloven nettopp er en oppfyllelse av urfolksretten, med Sametingets aksept av nettopp det.

16.  Kommentator: (19.56): Når det gjelder stemmeretten, så legger man jo avstamming til grunn.

Egil Olli: Ja.
Journalist: Hvorfor det?
Egil Olli: Det er sikkert litt forskjellige meninger om det, men men
Journalist: Men hva mener du?
Egil Olli: Vi har hatt en del debatt om akkurat det også, om for eksempel ektefeller skal kunne skrives i manntallet. Sverige har vel gjort det. Foreløpig har vi nok kommet til den konklusjon om at det ikke er ønskelig.
Journalist: Men hvorfor er det ikke ønskelig?
Egil Olli: Nei, for at det er vel kanskje en redsel for at det blir utvannet.
Journalist: Hva blir utvannet?
Egil Olli: At samene, at Sametinget kanskje blir, for eksempel om noen generasjoner, består av ikke-samer.

17. Kommentator (21:37): Urfolksretten bygger på at samene er et opprinnelig folk som bodde i Norge lenge før grensene (mellom statene) ble trukket opp. Allerede på 800-tallet skildret Ottar et folk han kalte “fenni” som jaktet villrein. Få vet mer om folkene på denne tiden, enn professor Einar Niemi ved Universitetet i Tromsø.

Feil. Urfolksretten bygger på forståelsen av at samene var i Norge på det tidspunkt grensene ble etablert mellom statene, at de hadde/har en kultur og samfunnsinstitusjoner som skiller seg fra mojoritetsbefolkningen. Internasjonalt tillegges det også vekt at et urfolk er i minoritet i de stater de lever. FNs moderne urfolksdefinisjon inkluderer;

  • folkegruppen identifiserer kollektivt og individuelt som folk og urfolk
  • historisk tilstedeværelse i sine områder fra før-kolonistisk tid (grensefastsettelse)
  • sterk tilhørighet med områder og naturressurser
  • særegent sosialt, økonomisk og politisk system/kultur
  • særegent språk, kultur og tro
  • ikke-dominerende (minoritet) i storsamfunnet
  • vilje til overlevelse og videreutvikling av sitt samfunn, sin kultur og sine institusjoner

Urfolk kjennetegnes dessuten som regel av at de ikke har egne stater, hvor deres kultur, språk og samfunnsliv ivaretas. Det har nordmenn, svensker og finner (kvener).

18. Kommentator (23.05): Også kvenene har forsøkt å få urfolksstatus, men det fikk ingen støtte fra Sametinget.

Egil Olli: Altså, kvenene er ikke urfolk, for det er den samiske befolkningen som var her, ikke sant. Kvenene er innflyttere fra Finland. De ønsker nok å være…, de har et eget språk, sier de. Og det er mulig, men det er jo finsk.

Journalisten: Er det viktig å skille urfolk fra andre minoriteter?

Egil Olli: Ja, det er viktig. For å sammenlikne for eksempel, hvis samene får det sånn og sånn, så skal alle de nye innflyttere få det. Det blir feil, det blir helt feil. Samene er også en minoritet, men de er også urfolk. Samene som urfolk er ikke innvandret, men har vært her.

19. Kommentator (24.40): Bare et urfolk kan gjøre krav på landrettigheter og selvstyre. Så hvem har førsteretten til Finnmark? Hvilket slektskap er det egentlig mellom fortidens finnmarkinger og de som lever her i dag? De eldste spor etter mennesker i Finnmark går 10.000 år tilbake i tid. Hvem de var er det ingen som vet. Det meste av historien vår ligger i mørke, arkeologene kan bare tolke sporene. Men en sjelden gang finner de også mennesket selv.

Feil. Det er ingen kobling mellom en genetisk forståelse av “hvem som var først” og urfolksdefinisjonen. Det er ingen kobling mellom det genetiske arvematerialet i gamle funn og dagens befolkning, når det gjelder samenes status som urfolk.

20. Kommentator (25.17): Her ligger en kvinne som døde i Norge for rundt 1.000 år siden. Hvem hun var, er det ingen som vet. Men forskere kan ta DNA-prøver av skjelettet hennes og undersøke om hun er i slekt med oss.

Klipp/ Asgeir Svestad: Ja det er jo et veldig interessant spørsmål. Det vet man jo ikke før man har undersøkt. Det viser jo slektskap mellom folk, slektskap til nålevende befolkning – kan vise.

21. Kommentator (25.46): Denne kvinnen ble funnet i en viking-grav. Hadde graven vært samisk, måtte arkeologene bare ha gravd henne ned igjen. Det har Sametinget bestemt. Sametinget vil ikke ha slik DNA-forskning på samiske skjelett.

Feil. Sametinget har ikke, verken administrativ eller politisk, fattet noe vedtak som innebærer et generelt forbud mot DNA-forskning på samiske skjeletter. Det er Sametinget som er forvaltningsmyndighet for alt samisk skjelettmateriale. All forskning på samiske skjeletter skal først vurderes i forskningetnisk komité før saken avgjøres av Sametinget. Ingen søknader er kommet til Sametinget om slik forskning.

Finnmark Dagblad: Benekter nei til DNA-forskning

22. Kommentator (26:24): 94 pappesker har landet i Kirkenes. I hver kasse ligger et navnløst skjelett fra middelalderen som kunne gitt svar på samefolkets opphav. Sametinget har bestemt at de skal tilbake der de ble funnet, i Neiden i Øst-Finnmark. Skjelettene skal graves ned igjen og bli til jord. Dermed forsvinner kunnskap om hvem de var og hvem som er deres etterkommere.

Feil. Sametinget har ikke, verken administrativt eller politisk, vedtatt begravning av disse skjelettene. Dette er et resultat av den lokale menigheten og Universitetet i Oslo. Sametinget har imidlertid støttet kravet.

Feil. Det er allerede tatt genetiske prøver av samtlige skjeletter som begraves, som det vil være fullt mulig å drive genetisk forskning på et senere tidspunkt, dersom det er ønskelig. Det er dessuten rundt 1000 liknende skjeletter ved Anatomisk Institutt i Oslo. Mulighetene for genetisk forskning på eldre samisk skjelettmateriale burde således være godt ivaretatt. Ettersom ingen har søkt om å få drive genetisk forskning på hele eller deler av dette materialet, er det heller ingen åpenbar kunnskap som går tapt.

23. Kommentator (29:25): Hvem var de menneskene som befolket Norge for 1000 år siden? Og er vi deres etterkommere? DNA fra skjelettene kan gi svar. Men samiske skjelett er ekskludert fra denne forskningen.

Feil. Ingen samiske skjeletter er ekskludert fra noen genetiske studier, heller ikke denne konkrete studien omtalt i NRK Brennpunkt. Forskerne bak studien sier selv i programmet at de hadde ikke tid til å søke om tillatelse fra Sametinget, og dermed valgte å utelate samiske skjeletter.

24. Kommentator (30:56): Den ortodokse menigheten protesterte mot oppgravingen i 1915. Det er også menigheten som har krevd gjenbegravelse.

Under pkt 24 hevdet journalisten at det var Sametinget som hadde bestemt at skjelettene skulle gjenbegravelse. Saken er at Sametinget ikke motsatte seg en slik gjenbegravelse, men avtalen om begravelsen ble inngått mellom Universitetet i Oslo og den ortodokse menigheten i Neiden.

25. Kommentator (31:53):  De kaltes for skoltesamer, den lille samiske befolkningen i Neiden. Flere av deres etterkommere har bedt om at gjenbegravelsen blir utsatt. De vil ha forskning på skjelettene for å få kunnskap om hvem de var, før de graves ned og blir borte for alltid. Men Sametinget har valgt å følge kirkens ønske.

Klipp fra Neiden//

Å forske på skjelettene kan gi mer kunnskap om skoltesamenes historie. Det er den beste måten å rette opp gammel urett på, mener flere av skoltesamene.

Klipp fra Neiden//

I siste liten ble det tatt små prøver av alle de 94 skjelettene. for å muliggjøre forskning senere. Men fortsatt er det Sametinget som bestemmer hvilken forskning som kan gjøres.

Tendeniøst. Hele denne tematiske sekvensen bygger på den innledende påstanden om at forskning på disse skjelettene er og vil være umulig, samt på forestillingen om at Sametinget har godtatt gjenbegraving nærmest for å forhindre forskning på skjelettene.

Sekvensen avsluttes med kommentaren om at det “i siste liten ble tatt små prøver”, men at det fortsatt er Sametinget som bestemmer hvordan dette materialet skal benyttes rent forskningsmessig. Men til i dag er det ingen som noengang har søkt om å få benytte dette materialet, verken før eller etter gjenbegravningen, til dna-forskning.

26. Kommentator (37:37): Når skjelettene blir til jord forsvinner noe av muligheten for ny kunnskap om samefolkets fortid.

Feil. Det er allerede tatt prøver av samtlige skjeletter som gjør framtidig forskning på disse skjelettene mulig. I tillegg finnes rundt 1000 samiske skjeletter ved Anatomisk Institutt i Oslo. og rundt 7000 ikke-samiske skjeletter. Ingen folkegruppe i Norge er bedre representert med historisk skjelettmateriale ved instituttet enn nettopp samene, dersom man måler det i forhold til folkegruppes størrelse. Årsaken til at samisk skjelettmateriale er så rikt er nettopp raseforskningen på begynnelsen av forrige århundre.

Dermed er muligheten for forskning på historisk genmateriale bedre når det gjelder samer enn hva tilfellet er for den øvrige befolkningen i Norge.

27. Kommentator (40:12): Urfolksretten slår fast at samene er et opprinnelig folk. Men Sametinget vil ikke ha dna-forskning som undersøker om gamle skjeletter er samiske. Urfolksretten gjør samene til et utvalg folk i Norge, med rett til selvstyre og rett til å eie og besitte sine landområder.

Feil: Urfolksretten slår ikke fast at samene er et opprinnelig folk, se pkt. 19. Sametinget har ikke motsatt seg dna-forskning, verken generelt eller spesielt i noen saker omtalt i dokumentaren.

Tendensiøst: Bruken av et begrep som “utvalgt folk” om samene i Norge er historisk sett nokså grotesk med det vi vet om undertrykkelse og assimilering av samer – ikke minst med tanke på den raseforskning som også omtales i dokumentaren. Det har, som alle faktafeilene som er presentert her viser, osgå lite med dagens politiske virkelighet å gjøre. Bruken av begrepet “utvalgt folk” framstår mer som en tydelig konstatering av det som synes å være journalistens prosjekt: å blande sammen så mange tildels forskjellige tema med formål å skape inntrykk av å avdekke politiske konsekvenser av sameretten som gjør oss alle mørkeredde. Det skapes et inntrykk av endringene skjer som følge av bevisstløse stortingspolitikere, kunnskapsløse jurister og folkerettseksperter, samisk forskningsvegring og bevisst nedgraving av politisk betent genetisk materiale.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

30 comments

  1. Olli vil ikke at innvandrere forurenser det samiske, men for storsamfunnet er det helt OK at innvandrere av forskjellig etnisitet og nasjonalitet blir nordmenn. Det er vi enige om. At Olli er på tynn is når han omtaler kvenene som innvandrere uten urfolksrettigheter er nokså innlysene siden hans slekt jo kommer fra Finnland, og sansynligvis er kvensk, men han har jo lært litt samisk da. Kvener var her minst like tidlig som samer og nordmenn, og alle burde ha like rettigheter, også Olli som kven. Selv om jeg snakker Engelsk flytende, er jeg ikke engelskmann, heller ikke gir min forståelse av tysk språk meg noen status i Tyskland. At en av mine besteforeldre var dansk og snakket dansk, gjør meg ikke til danske, at en annen av mine bestefedre var født i Ålesund gjør meg slett ikke til Sunnmøring,  men at min bestemor snakket samisk gjør meg til same hvis jeg ønsker, selv om hun neppe var rasemessig sett ren same, men kunne språket.

  2. Hvordan passer dette inn?
    Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne
    konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som
    kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning,
    nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal
    minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.

  3. Lurer på om vi har sett samme program? Du påstår at det er mange faktafeil i NrKs Brennpunktprogram, men hva med dine egne faktafeil?

    Du refererer f.eks. til FNs definisjon om urfolk. Fulgte linken og her står det jo helt tydelig:

    “an official definition of “indigenous” has not been adopted by any UN-system body”

    Hva er din agenda Pål?

  4. Partsinnlegg fra Hivand. Hva vil følgene av en høyesterettsdom om at reindrifta har eiendomsrett til Stjernøya bli? Dommen ville bli rettsgivende for alle lignende krav reindrifta kom med og ville få voldsomme konsekvenser i Finnmark og Nord-Troms.

  5. Lov om Sametinget og andre samiske
    rettsforhold slår fast at kriteriene for å kunne registreres i manntallet for
    sametingsvalg er et selv-identifikasjonskriterium og et språkkrav. Språkkravet
    er at en selv, minst en av ens foreldre eller minst en av ens oldeforeldre har
    eller har hatt samisk som hjemmespråk. Hivand mener at dette siste kriteriet
    kan oppfylles ved at en person uten samiskspråklige forfedre lærer seg samisk i
    voksen alder.
    På skjemaet man bruker dersom man ønsker å registrere seg i
    valgmanntallet for sametingsvalg står denne presiseringen av hva som menes med
    hjemmespråk: «Med hjemmespråk menes det språket som du brukte i hjemmet under
    oppveksten. Ofte brukes ordet morsmål. Dersom det er brukt flere språk i
    hjemmet under oppveksten, skal samisk ha vært et av disse.» Rådgiver ved
    Sametinget Liss Ellen Ramstad uttalte høsten 2009 at «Det nytter imidlertid
    ikke at man har lært seg samisk på et senere tidspunkt i livet» og at man må ha
    snakket samisk i oppveksten for å oppfylle Samelovens språkkrav (Ságat
    19.september 2009, s.5).

    Dette er bakgrunnen for at jeg mener at
    Samelovens språkkrav ikke er å forstå som et kulturelt kriterium, men snarere
    fungerer som et slektskaps- eller avstamningskriterium. Det mest presise vil
    antakelig være å si at språkkravet fungerer som et slektskapskriterium,
    ettersom man også kan få slektskapstilknytning gjennom adopsjon og adopterte
    barn av noen som oppfyller kriteriene for å registreres i manntallet for
    sametingsvalg også selv kan registreres i dette manntallet.

    • Takk for kommentaren Anne Julie. Dersom det skulle være riktig, så er kriteriet for å registrere seg i manntallet betydelig trangere enn jeg har forstått. Jeg skal være ydmyk nok til å innrømme, dersom det jeg har skrevet er feil. 

      Jeg vil først sjekke lovforarbeidene for å sjekke om det er et lovkrav. Takk for innspillet.

    • Anne-Julie Semb hevder ovenfor at ”samelovens språkkrav ikke er å forstå som et kulturelt kriterium, men snarere fungerer som et slektskaps- eller avstamningskriterium”. Hennes begrunnelse for et slik avstamnings- eller blodsargument er at ”man må ha snakket samisk i oppveksten for å oppfylle Samelovens språkkrav”. Hun utdyper derimot ikke koblingen mellom språkbruk i oppveksen og blod. Jeg vil imidlertid, i motsetning til Semb, hevde at Sametingets valgmanntall helt klart har et samisk-kulturelt utgangspunkt. Å registrere seg i Sametingets valgmanntall handler verken om blodsbånd og avstamning, men om kulturell tilhørighet. Og dette begrunner jeg slik:
       
      Sametingets valgmanntall består av to kriterier; det objektive og det subjektive kriteriet som begge er kulturelt forankret, det objektive i det historiske og kollektive, det subjektive i det nutidige og individuelle.
       
      Først om det objektive, det historiske og det kollektive: det er uomtvistelig slik at det har vært og er en egen samisk kultur som skiller fra en norsk kultur. Foreldre, besteforeldre og oldeforeldre har hatt en kollektiv samisk kulturell tilhørighet som blant annet kom til uttrykk gjennom bruk av samisk språk. Dette gjør at samene kan kalle seg et eget folk. Det var da også eksistensen av samisk kultur som legitimerte statens fornorskningspolitikk, samene skulle forkaste sin kultur, sine samiske samfunnsstrukturer og sitt språk; samene skulle bli norsk. Det objektive kriteriet i valgmanntallet operasjonaliserer denne historiske og kollektive koblingen gjennom språkkriterier.
       
      Gjennom det subjektive kriteriet, hvor den enkelte same må skrive under på at de oppfatter seg som same (føler seg som same), skriver den enkelte under på at de føler en nutidig kulturell tilhørighet til det samiske. For at Sametingets valgmanntall i det hele tatt skal eksistere og ha oppslutning så må det være enkeltsamer og i dag som føler at de kan skrive under på dette subjektive kriteriet. De opplever at de har en samisk-kulturell tilhørighet her og nå.  
       
      På bakgrunn av disse to kritieriene – som er likeverdige og som begge må oppfylles for at man skal kunne melde seg inn i valgmanntallet – er ikke Sametinget et avstamningsorgan. Det er et etnisk organ, forankret i den samiske kulturen, for den samiske befolkningen i Norge.

  6. Nå er det jo også sånn at hvis jeg har stått i samemanntallet, sørger jeg også for mine fremtidige etterkommere har rett til å stå der, uansett om mine etterkommere ikke kan relatere seg til en samisk-språklig oldeforelder etter hvert som tiden går.

  7. Liss-Ellen Ramstad

    I forlengelse av diskusjonen omkring kriteriene for registrering i Sametingets valgmanntall (tidligere samemanntallet), og siden det ble henvist til meg av Anne Julie Semb, ønsker jeg å komme med en oppklaring angående språkkriteriet.
     
    I Sameloven er det regulert at en selv eller minst en av foreldrene, besteforeldrene eller oldeforelderne må ha hatt samisk som hjemmespråk. I forarbeidene til Sameloven fremgår det at med hjemmespråk menes det språk som ble benyttet under oppveksten (morsmål). Om flere språk ble benyttet under oppveksten er det tilstrekkelig at samisk er ett av disse. Dette samsvarer med informasjonen i Sametingets innmeldingsbrosjyre der det presiseres at ” med hjemmespråk menes det språket som du brukte i hjemmet under oppveksten. Ofte brukes ordet morsmål. Dersom det er brukt flere språk i hjemmet under oppveksten, skal samisk ha vært et av disse.”

  8. Dette må jeg si er oppsiktsvekkende. Jeg har ikke sett programmet (nett-TV etterhvert). Har du rett i bare en tredel av du skriver dreier det seg om meget slurvete og tendensiøs journalistikk.

    Dette bør ikke Brennpunkt slippe unna med.

  9. Etter 7 år i Finnmark, og de siste av dem når land og vann striden startet, leste jeg mye om dette i Finnmark Dagblad og Sagat.

    Utrolig mye desinformasjon kom fra begge sider, men en ting er sikkert.

    Når man som søring av ulike årsaker velger å bosette seg i Finnmark, kan man ikke bli annenrangs borger i eget land. Man kan ikke ha andre rettigheter til å drive fiske, jakt og friluftsliv enn andre som bor der.

    På meg virket det da som pay-back time for den urett som ble begått for lenge siden mot samene. Men selv om mye av det var grusomt, og til og med gjort i guds navn, kan da ikke det gå utmover de ikke samiske menneskene som bor der nå. Det er da ikke dems skyld !

    Nei enten må sameland være en integrert del av Norge, med plikter og rettigheter, ellers så må man avstå hele landområdet og at det blir et eget land – uten poster på det norske statsbudsjettet!

    Og kanskje det er det som er den egentlige agendaen, og at det ikke er multer og fisk, men det sorte gull man egentlig er på jakt etter??
    Mange spekulerte i det på 90 tallet, og det er ikke sikkert de var helt på vidda!!!

    • Framfor å spekulere, hvilke rettigheter til jakt, fiske og bærplukking er det du ikke har som du mener samer har. Hva slags pay back snakker du om?
      mandag 5. desember 2011 skrev Disqus
      følgende:

  10. Takk til Eva J for interessant innlegg om min tolkning av språkkravet i Sameloven.

    Et språkkrav fungerer vanligvis som et uttrykk for en bestemt type kulturell kompetanse. Det er for eksempel ikke uvanlig at et lands myndigheter krever at de som skal få stemmerett ved nasjonale valg behersker det nasjonale språket eller ett av de nasjonale språkene på et visst nivå.

    Det er imidlertid ikke slik Samelovens språkkrav er utformet. Det relevante i Sameloven er ikke egen kulturell kompetanse, men eget, foreldres, besteforeldres eller oldeforeldres hjemmspråk/morsmål. Lakmustesten på om et språkkrav fungerer som et kompetansekrav (eller om det snarere fungerer som et slektskapskriterium), er om en hvilken som helst person uten samiskspråklige forfedre kan erverve stemmerett ved valg til Sametinget i løpet av noe tid, gitt at hun/han tilegner seg bestemte ferdigheter (f.eks. lærer å snakke samisk og begynner å snakke det hjemme) og endrer selvidentifikasjon. Sameloven åpner ikke for dette. Dette er grunnen til at jeg ser på språkkravet i Sameloven som en operasjonalisering av et slektskapskriterium og ikke et kulturelt kriterium.

    Med dette betrakter jeg min deltakelse i denne debatten som avsluttet.

  11. I Kringkastingsrådet ble det i dag hevdet at Brennpunktredaksjonen har levert et tilsvar til det du skriver i denne bloggen. Kunne du lagt det inn punktvis slik at det går ann å se på påstanden om at de med det tilsvaret har tilbakevist det du har skrevet?

  12. Kringkastingsrådet behandlet i dag – 02.02.2012 – Sameaktivistene’s klage  og påstander om omfattende faktafeil i Brennpunkt-programmet “FØRSTERETTEN”, om ‘Urfolks rettigheter til land og vann’. Der ble Brennpunkt berømmet for å ha tatt opp et kontroversielt tema og rådsmedlemmene kunne ikke se at programmet er beheftet med feil. Der ble det også klart uttrykt at Pål Hivand’s ovennevnte blogg om ‘endeløse rekke faktafeil og unødig drama’ var tilbakevist på alle punkter. Imidlertid skulle jeg anbefale Hivand – og lesere av denne spalten – å gå inn på http://www.bjornhansen.com/ og http://www.facebook.com/profile.php?id=1031153884&sk=photos. Der finnes mye å lese – uten faktafeil – om Sameaktivister i Karasjok (‘Ulveflokken’) – som for undertegnedes vedkommende har ført til standpunktet han deler med en overveldende del av norsk- og samisktalende befolkning som sier’Nei til Sameland’.

    Vh Bjørn E Hansen
    Oslo / Karasjok

    PS. Kjenner jeg aktivistene rett – da blir ikke dette innlegget stående!  

    • Kjære Bjørn. Det finnes ingen andre aktivister her som redigerer enn meg. Og jeg pleier å være nokså tolerant hva gjelder kommentarer. Men du klarte å levere en annen kommentar som viste at du nok vil ha store problemer med å oppføre deg som folk i debatten her. 

      Jeg har fjernet den kommentaren, og oppfordrer deg nå til å holde en respektfull og anstendig tone, både overfor de du diskuterer med og de du (gjerne kritisk) omtaler. Hvis ikke har du ingenting i debatten her å gjøre.

      • Det er tydelig at Hivand – og den ytterliggående samiske fløyen han representer – ikke må utsettes for kritikk i klartekst. Jeg merker meg  at han har fjernet henvisning til min hjemme- og Facebookside i ovennevnte innlegg, som beskriver sameaktivisters kriminelle oppførsel og fremgangsmåter. Jeg gjentar ‘kriminelle’. På disse sidene er ingen fakta-/tolkefeil – og det kjenner PH  selvfølgelig til. Men når sant skal sies – jeg hadde ikke ventet at ‘Hivand & Co’ våget å se sannheten i øynene, og aller minst la enda flere ‘utenforstående’ få kjennskap til den. For å få frem mitt budskap er jeg ikke avhengig av Hivand’s blogg – annet enn at jeg skal følge med, og kommentere hans innlegg i andre fora.
        Artig var det imidlertid å få testet/bekreftet takhøyden på denne siden.

  13. Punkt 2: ovenfor er et sitat. Det står jo ikke programskaperne for. Slik er det i alle dokumentarer, debatter og liknende. Egne utsagn står deltakerne for.

    • Ja og nei. Sitat er det, men det blir liksom ikke rett av den grunn. Og i en film med så mye feil må man vel spørre hva hensikten med å spre denne form for opplysninger er. Egne utsagn er nå ikke alltid egne utsagn, de plasser etter oppspill og tema som det passer programskaperen.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.