24Jun

Veileder for sosiale medier – workshop

I morgen deltar jeg på Difis workshop om sosiale medier. Difi arbeider i disse dager med å utarbeide en veileder for hvordan offentlig virksomhet skal bruke sosiale medier – og bruker nettopp en blogg i dette arbeidet. Betydningen av en slik veileder kan være stor for de virksomheter som mangler kompetanse eller erfaring i bruk av sosiale medier.

Viktigst for offentlige virksomheter er i alle tilfeller å komme ned fra gjerdet og analysere hvordan sosiale medier kan bidra til å øke samhandlingen og kommunikasjonen med borgere og brukere – og hvordan de kan endre hvordan vi arbeider og forholder oss til våre omgivelser: reell toveis kommunikasjon, maktoverføring fra forvaltning til borger, crowdsourcing (kunnskapshøsting) og generell demokratiering.

Jeg har lenge ment at sosiale medier er spennende og nyttige verktøy for offentlige virksomheter som ønsker å komme borgere og innbyggere i møte på den måten de ofte foretrekke å bli møtt: som myndige borgere i likeverdig samhandling med virksomheter og myndigheter. Sosiale medier er kommet for å bli. Framtidens kunder og borgere vil delta aktivt, i informasjon- og tjenesteproduksjon. De ønsker reell innflytelse, og sosiale medier gjør dette mulig.

Derom strides ikke de lærde. Har du innspill til morgendagens workshop hos Difi, så kom gjerne med dem i kommentarfeltet: hva må med i en veileder for offentlige virksomheters bruk av sosiale medier?

Social Media Revolution 2 (Refresh) from zero2one Marketing Solutions on Vimeo.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

4 comments

  1. Hvordan innholdet på sosiale medier skal inn i postjournaler og annet er et vanskelig spørsmål. Skal henvendelser i kommentarfelt journalføres? Et annet spørsmål er krisehåndtering i sosiale medier: Hva gjør offentlige myndigheter når de opplever storm på nett mot f.eks. kontroversielle avgjørelser? Et tredje spørsmål er hvordan maktbalansen utfordres ved at man gjennom sosiale medier kan legge stor vekt på innspill som kommer fra grupperinger som er svært aktive og har høy “nett-intelligens”, mot andre grupperinger som kanskje burde vært hørt like mye, som ikke har like høye stemmer på nett, som har gode argumenter, men som ikke er like smarte i sin kommunikasjon mot offentlighet myndigheter. For å nevne noen.

    • Viktige spørsmål Kjetil, ingen tvil.

      Journalføring? Hva med bare å arkivere det som er arkivverdig, slik vi gjør med telefonsamtaler og epost? Det var det jeg foreslo på workshopen.

      Kriseberedskap ifht sosiale medier er åpenbart nødvendig, men kanskje må man leve med at mennesker gir uttrykk for sin eventuelle støtte og motvilje til kontroversielle vedtak og saker.

      Makt, derimot – er et delikat spørsmål. Mitt utgangspunkt er dette: sosiale medier gjør det enklere (enn før) å komme til orde og i kontakt med andre borgere og myndigheter. Det i seg selv kan ikke være et problem?

      Men det pålegger offentlige virksomheter å legge til rette for at alle som bør komme til orde også gjør det. Ja takk, begge deler?

      Takk for gode innspill Kjetil!!

  2. Hvordan innholdet på sosiale medier skal inn i postjournaler og annet er et vanskelig spørsmål. Skal henvendelser i kommentarfelt journalføres? Et annet spørsmål er krisehåndtering i sosiale medier: Hva gjør offentlige myndigheter når de opplever storm på nett mot f.eks. kontroversielle avgjørelser? Et tredje spørsmål er hvordan maktbalansen utfordres ved at man gjennom sosiale medier kan legge stor vekt på innspill som kommer fra grupperinger som er svært aktive og har høy “nett-intelligens”, mot andre grupperinger som kanskje burde vært hørt like mye, som ikke har like høye stemmer på nett, som har gode argumenter, men som ikke er like smarte i sin kommunikasjon mot offentlighet myndigheter. For å nevne noen.

  3. Viktige spørsmål Kjetil, ingen tvil.

    Journalføring? Hva med bare å arkivere det som er arkivverdig, slik vi gjør med telefonsamtaler og epost? Det var det jeg foreslo på workshopen.

    Kriseberedskap ifht sosiale medier er åpenbart nødvendig, men kanskje må man leve med at mennesker gir uttrykk for sin eventuelle støtte og motvilje til kontroversielle vedtak og saker.

    Makt, derimot – er et delikat spørsmål. Mitt utgangspunkt er dette: sosiale medier gjør det enklere (enn før) å komme til orde og i kontakt med andre borgere og myndigheter. Det i seg selv kan ikke være et problem?

    Men det pålegger offentlige virksomheter å legge til rette for at alle som bør komme til orde også gjør det. Ja takk, begge deler?

    Takk for gode innspill Kjetil!!

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.