10Feb

Vi og OL

www. torussiawithlove.no

www.torussiawithlove.no

Det er mange ting å si om de Olympiske Leker og arrangementet i vertslandet Russland i 2014. På listen over de verste ting å si, kommer dessverre verken reklamepausene i TV2s overføringer eller IOCs kritikk over de norske sørgebåndene. Ikke på listen over de mindre alvorlige ting heller.

Jeg klarer ikke å fri meg fra denne ubehagelige følelsen: det er noe grunnleggende hjelpeløst over en nasjon som forlanger at fjernsynsbildene fra det mest kostbare og kommersielle sportsarrangement i verden, må finansieres via offentlig skatt, det vil si kringkastingslisens. Hvorfor? Fordi vi sliter med synet av hva lekene handler om: penger og reklameavtaler. Og den ubehagelige følelsen blir ikke mindre av at arrangementet finner sted i et vertsland med forrakt for demokrati og menneskerettigheter, – og er organisert av en olympisk komité bestående av medlemmer som gjennom mange tiår har gjort seg negativt bemerket i dette olympiske systemet bygget på grådighet og mangel på respekt for menneskerettigheter.

Så på toppen av det hele ble langrennsjentenes sorgmarkering med armbind kritisert for å være i strid med IOCs regler. Hvilket jo var en nokså korrekt observasjon som tilfeldigvis kolliderte med sterk og uttrykt norsk sorg. For slikt passer ikke inn i IOCs strømlinjeformede og apolitiske pengemaskin, som jo OL strengt tatt er. Og det har de regler for. Med norsk deltakelse har vi altså godtatt alle disse reglene. Ikke bare i år, men i alle år. Mens serbiske snikskyttere på høydene rundt Sarajevo møysommelig likviderte den ene sivilisten etter den andre på byens gater i 1994, feiret vi gledestrålende Lillehammer OL som “the best Olympic Winter Games ever”.

Jeg forstår de norske jentene, og nærer dyp medfølelse i sorgen. Men hva med de andre? OL 2014 i Russland har 88 deltakende nasjoner, hvor blant annet Zimbabwe og Øst-Timor er med for første gang. Hva kan ikke deltakerne fra mange andre nasjoner fortelle om død, myrderier og folkemord. Antall deltakere er rundt 2800(+). Det er mange nok til at flere enn Norges lag har opplevd sorg og savn i eller i tilknytning til laget og deltakelsen i Russland.

Det er mange ting å kritisere OL i Sotsji og den olympiske organisasjonen for. Reklamepauser og kritikk av norske sørgebånd er blant de ting som bør komme langt ned på listen.

 

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.