11Jun

Vindkraftutbygging i affekt?

Den globale klimatrusselen kryper stadig nærmere på oss alle, til tross for iherdige forsøk på å relativisere det hele. Oljeutslippet i Mexico-gulfen truer oppslutningen omkring den norske oljebaserte økonomien og utbyggingen av nye oljefelt i Nordområdene. Alle er på jakt etter det som kan selges som ny og miljøvennlig kraft. Og hva er mer miljøvennlig enn vinden?

Brorparten av alle planlagte utbygginger av vindkraftfelt i Norge er lagt til områder som ligger mellom Trøndelag og Finnmark. Nesten ingen i Sør-Norge og bare noen ganske få og små på Vestlandet. Alt dette skjer uten at det foregår noen reell offentlig debatt om hvordan vi mest mulig skånsomt skal høste vindkraften.

Og hvorfor skal vi det, vind er jo miljøvennlig? Ja og nei. Vindkraftfelt krever blant annet store arealinngrep, i form av plassering av turbiner og bygging av nødvendig infrastruktur som veier og kraftlinjer. Det utgjør en ikke ubetydelig trussel mot fauna, vilt dyreliv, (rein)beiteområder og kulturminner. Og nettopp fordi den største delen av den planlagte norske vindkraftutbyggingen er lagt i nord, vil også konsekvensene ved utbyggingen blir størst.

Først og fremst fordi den infrastrukturen som  er nødvendig for de planlagte vindparkene (veier, kraftlinjer og bygningsstrukturer) ikke allerede eksisterer, som de gjør det i mer utbygde, befolkede og sentrale strøk. I sørlige deler av Norge finnes nemlig mulige arealer for vindparker som allerede har utbygde veier og kraftlinjer, og ledige arealer for plassering av turbiner. Men holdningen synes å være at vi plasserer vindparkene lengst mulig unna områdene med tettest befolkning, slik at de er “ute av syne” for folk flest og til liten sjenanse.

Men det er ikke de visuelle påvirkningene av vindparkene som miljømessig er alvorligst. De neste tiårene vil utbygging av vindkraft, samlet sett,  utgjøre landets største naturinngrep i moderne tid. Tilsynelatende skjer dette uten at det foregår noen reell offentlig debatt om hvordan vi mest mulig skånsomt skal høste vindkraften – enn si, hvordan rendriftssamer og andre berørte av både lokal- og urbefolkning skal få medbestemmelse i prosessene rundt den norske vindkraftutbyggingen.

Holdningen synes å være: plasser vindmøllene i disktriktene, der sjenerer de ingen. At vi gjør enorme inngrep i de mest uberørte naturområder i landet – og er til hinder for dyrehold og urfolk, er av mindre interesse. Ute av syne, ute av sinn.

Og til de av dere som tror at vindkraftutbyggerne er en gjeng ingeniørutdannede miljøidealister i anorakk, som kun tenker på menneskehetens og planetens beste: Ifølge Global Energy Council er over 400.000 mennesker sysselsatt i industrien som omsetter for 323 milliarder kroner globalt.

Vindkartet for Norge (utarbeidet av NVE i 2009) burde utstyres med påtegninger over hvor infrastrukturen og arealene ligger til rette for utbygging, slik at det viste den reelle ressurssituasjonen for vindkraft i Norge. Vi trenger alternative energikilder, også i Norge. Men vi trenger ikke bygge ut vindkraft i skjul eller affekt. Vi har tid til å fullføre intelligente tankerekker og til å ivareta lokalbefolkningens og urfolkets interesser.

Share this Story

About Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiver for Sametinget, og skribent. Wikipedianer. Twitrer og blogger om politikk, medier, samer og musikk. Hekta på jazz, lakris og landeveissykling. Masterstudent i ledelse ved UIT og skriver om Miles Davis. Pappa til to superhelter.

2 comments

  1. Veldig bra, Pål – og er helt enig!

  2. Veldig bra, Pål – og er helt enig!

Skriv din kommentar

Pål Hivand © Copyright 2013. Some rights reserved.